BUHHHHHHHHHHUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUU!!! Sipp, sipp, skvett, skvett (og svett svett) Det er siste dagen min her i Asia! Hvem skulle tro at det skulle gaa saa fort? Tiden bare flyr av gaarde, med store graadige vingeslag... Jeg har vaert helt gaern i magen i dag. Om det var de kandiserte soyaboennene, varmen som gjoer kroppen til overkokt spagetti, eller tanken paa hjemreisen, det er ikke godt aa si. Mest sannsynelig en salig blanding av alle tre. Saa rart. Som aa vaere under vann. Du vet naar alt blir 30% stoerre enn det egentlig er, naar lyden gaar mye fortere enn paa land, og virker som den kommer fra alle kanter, naar pusten din plutselig hoeres ut som vinden gjennom morkne treplanker. Som i en droem, der du er deg selv, men ser deg selv utenfra paa en og
... read more