SeneGalskap

---

Endelig blogger jeg igjen, denne gang fra Dakar i Senegal. Turen fra Bergen til Dakar gikk temmelig smertefritt. Foerste etappe gikk til Amsterdam, der vi tilbrakte en natt. Vi spaserte rundt i sentrum om kvelden, og spiste middag paa en sportsbar som serverte internasjonal mat med nederlandsk vri. Og med nederlandsk vri mener jeg saa klart soelvloek og sylteagurk. Det ble servert i generoese mengder, baade til burritos og i greske salater. Vi bodde paa et hostel som laa opp en bratt trapp, og der delte vi rom med blant annet en fyr som var saa glad i aa sove at han lagde godlyder hele natta, og tre amerikanere som ikke orket aa ta av seg skoene foer de la seg en gang. Neste tur gikk til Paris, der vi ventet i flerfoldige timer paa den saerdeles lite spennende Charles de Gaulle flyplassen. Paris-Dakar gjorde vi unna paa kun fem timer, og fikk attpaatil en brakmiddag og se paa film. Ikke skjoenner jeg hvorfor folk velger aa kjoere Paris-Dakar paa motorsykkel naar Air France skal samme vei...
Like etter at vi hadde lettet fra Flesland fisket Astrid opp reiseboka vaar for aa vise oss hvor i Dakar vi skulle bo. Hun hadde booket oss inn paa et hotell som var beskrevet som brothel, noe hun trodde var en mellomting mellom et hotell og bed and breakfast. Jeg ble noedt til aa skuffe henne. Saa da vi landet i Dakar sent paa kveld, sent om kvelden etter aa ha lett uten hell etter sekken min paa bagasjebaandet, maatte vi lete etter et hotell som ikke ogsaa var horehus. Vi ble shanghaia av et kompispar som kjoerte oss ned til byen i en falleferdig bil. Ingen av dem visste hvor hotellet vi ville til var, og til slutt viste det seg at hotellet var nedlagt. Vi maatte krangle litt med vaare sjaafoerer, og fant til slutt etter veldig mye om og men et trivelig hotell midt i sentrum. Resepsjonistene er blide og hjelpsomme, og lager frokost til oss hver morgen. Hotellet er trygt og veldig praktisk; hvis jeg mister noekkelen til rommet mitt kan Astrid og Hilde laase meg inn med sin. Paa Hotel Blanchot passer alle noekler i alle doerer!
Dakar er stor, skitten, braakete og herlig kaotisk. Vi trodde alle at byen skulle vaere preget av arkitektur fra fransk kolonitid, men tok feil. Selve bybildet er ikke veldig sjarmerende. Folkene er derimot det. De kommer opp til meg paa gata (de snakker aldri til jentene foerst) og er pratsomme og blide, i hvert fall helt til de skjoenner at vi ikke er interesserte i aa bli med dem for aa se paa butikken deres der de har afrikanske klaer og trommer. I gaar var vi paa en oey som heter Goree, en halvtimes baattur fra Dakar. Der spaserte vi rundt, noet utsikten, drakk en brus og ble rundlurt av diverse selgere. I dag har vi vaert ved Lac Rose, innsjoen der Paris-Dakar rallyet har sin maalgang. I en liter vann fra denne sjoen er det 350 gram salt, noe som kjennes paa oppklorte insektbitt og gnagsaar naar man bader der. Det var ikke Roedehavet, men artig likevel. Det var ogsaa drosjeturen dit, paa den afrikanske landeveien er det veldig mye rart aa se paa.

Dette ble veldig kaotisk skrevet, men det er bra, for jeg har saa langt et ganske kaotisk inntrykk av Dakar. Men vi storkoser oss her, det er perfekt temperatur, maten er himmelsk og billig, og vi koser oss med senegalesiske rytmer. Hvis det blir en rolig kveld i kveld drar vi til soer i Senegal i morgen, hvis ikke drar vi paa soendag. Der skal vi nyte strandlivet noen dager foer vi begir oss ut paa det store eventyret, nemlig Guinea-Bissau.

---

Comments

[Jorunn]

hei
Du kjem deg avgårde du!! og eg som har nok med å koma meg på jobb kvar dag.....kjekt å fylgja med på kor du/de er hen og kva det held på med i den store verda. Klem frå tante Jorunn

[grete]

bon soir au vagabonds
fabelaktig å lese, både om nøkler og hus, om rytmer og om brus i blod og årar, -jammen matcher det det strandviklivet som tok heilt av med 15 graders sol nesten heile dagen, det høyrest deilig ut å være deko,; lev vel i kvar ein sving og hels den høg himmelen! smiler grete