Et rolig og vakkert reisemål med druesmak

---

---

Det er mandag, og museene er stengt, sa Juan Luis den første morgenen i Salta, det beste vi kan gjøre er å ta el teleferico til Cerro San Bernando. San Bernando, på 1450 meter, er utkikkspunktet over Salta. Ikke akkurat ruvende, men du får et blikk over byen på rundt 470.000 innbyggere. Det er vakre grønnfarger rundt byen, men ikke penere enn andre steder i Argentina, andre land jeg har vært, eller hjemme.

Når klokka ble 14:00 og temperaturen begynte å nærme seg et klimaks rundt 43 grader, mente Juan Luis det var på tide med mat og vin. Han hadde også en forkjærlighet for Lomo completa, så vi bestilte Lomo x2 og en 2006 Bodega Nanni Merlot fra Valle de Cafayate. Nanni er bra. Selv mener Nanni at deres Syrah er best. De produserer også en meget god Tannant-vin, samt en Malbec, men ingen blandede viner.

Salta er på mange måter et krysningspunkt mellom to reiseruter, og samler mange turister av den grunn. Den ene ruten går fra Chile eller gjennom Salta til Corrientes eller BA i Argentina, eller til Brasil. Her går det raskt, fordi det er uten grensepasseringer og veien er omtrent uten svinger og stigninger.

Den andre ruten kommer inn i Salta fra sør via Cafayate eller Cordoba/parallelle byer og går videre inn i Bolivia. Langs denne ruten trafikerer stort sett yngre mennesker/backpackere i større grupper fordi mange ikke vil reise inn i Bolivia alene, mens det stort sett ser ut til å være eldre turister med penger som kommer fra Chile/San Pedro de Atacama.

Argentinerne reiser mye i eget land. Så når du får mange utlandske turister i tillegg til argentinerne selv blir det mange reisende. Men nå i januar er det som sagt toppsesong og midt i argentinsk sommerferie.

Salta er populær blandt argentinere, kanskje mest fordi de synes naturen rundt er pen og at de er glad i landet sitt. På samme måte som de synes Mendoza er vakker. Og siden det er argentinere som skriver reisehåndbøkene for Argentina, så blir det slik. Men det skjer absolutt ingenting bortsett fra at turistene synes vinen og maten er fryktelig god. Hadde disse byene vært i Japan eller Thailand hadde de nok vært ubeskrevet. Jeg skjønte heller aldri hvorfor maten skal være så bra spesielt der.

Til tross for at all dokumentasjonen kun er på spansk, har Salta et par museumsperler: Museo de Artes Contemporaneo med både argentinske og utlandske arbeider, samt Museo de Arqueologica de Alta Montana som omhandler tre mumier som ble funnet på 6700 meters høyde i fjellene; hele gravkamrene er meget godt bevart.

Dessuten, lengst nord i Av. Balcarce vil du finne billige vinrestauranter som legger vekt på tradisjoner, argentinske rytmer, sang og dans. Folklore og tradisjonelle drakter. Du far lokale viner fra de viktigste bodegaene i Valle de Cafayate. Jeg fant det interessant å prøve en Torrontes 750 cl til rundt 50 pesos: 2006 Bodegas Etchart Torrontes Ayres de Cafayate. Dersom jeg skulle sette denne vinen opp mot Nannis Torrontes Chardonay, som har noen få gram mer sukker, ville jeg valgt den siste.

Om kvelden den første dagen i Salta tenkte jeg igjennom hva mer jeg kunne gjøre her, og fant ut jeg like gjerne kunne dra videre til Cafayate, og derfra sette kursen nordover igjen mot Bolivia dagen etter.

Jeg tror to kvelder og to netter i Salta er nok. Det er varmt i området og jeg er fortsatt ikke sliten og har ikke vært syk. Bedre å komme et sted der det er kjølig en periode for å opprettholde helsa. Hvis jeg er to-tre dager i Cafayate så er jeg i Bolivia om 4 dager. Jeg tror det passer meg utmerket.

---