Advertisement
Published: March 1st 2009
Edit Blog Post
Hei frender paa denne 1. vaardag!
Det var med et tungt hjerte vi forlot Guatemala. Nye venner og gode minner ble lagt bak oss, og vi satte kursen mot nye eventyr. F0rste stopp var Honduras, og den bittelille 0ya Utila - En av de tre som utgjor Bay Islands. Disee 0yene skiller seg sterkt ut fra fastland Honduras, ved at de bl.a har vaert okkupert av Storbrittania i lengre perioder samt at st0rstedeler av befolkningen stammer fra Sj0r0vere og saakalte Black Caribs / Garifuna. Paastanden om at alle er i slekt blir forsterket av at samtlige baerer de samme grove ansiktstrekkene m firkantede hoder og utstaaende 0rer. Hans fikk f0le dette paa kroppen naar han mente han saa den samme personen hvor enn han snudde seg.. En liten dose forf0lgelsesvanvidd i Karibien!
Heldigvis for oss kjente Hans en gammel venninne fra s0rlandet, Lena, som har bosatt seg paa 0ya med sin Engelske kjaerste Andy. Velkomsten fra det gule huset var stor og vi ble straks bydd paa drinker, 0l og en sovesofa for natten. Utila er kjent for sin ypperlige og billige dykking, men desverre for Hans gjorde en seig forkj0lelse sitt for aa sette en stopper for alle
submarine sprell. Uken gikk derfor til 0l, sol og bes0k paa turens hittil beste restauranter sammen med Lena og Andy, som viste stor gjestfrihet og introduserte oss for livet til 0ybeboerne.
Vi koste oss stort paa Utila og takker L&A for drinker paa terassen, deilige middager, Tranquilo, film og pokerspill =)
Ferden videre mot Nicaragua gikk via Honduras hovedstad Tegucigalpa, kjent som en av Mellom-Amerikas farligste byer. Vi ankom sent paa kvelden, men Takket vaere en helt av en taxisjaaf0r ble vi lost trygt til et hotell. Der fikk vi da ogsaa beskjed om at gringoer som oss slett ikke skal vandre rundt etter morkets frembrudd. Dagen etter tok vi en liten titt i hovedgaten, og folk stirret saa mye at Hans var sikker paa at han hadde en stor buse i nesa! Stirringen ble enda mer intens idet vi presset vaare nordiske kropper inn i en kyllingbuss fra grenseovergangen og inn i Nicaragua. Forskjellen var bare at Nicaene smilte og lo, og var sikre paa vi var sendt ned som to hvite guder fra himmelen.
Vi startet i Esteli, en by nesten uten turister og fikk fort en god f0lelese av Nica-folket, samtidig som vi f0lte
oss veldig veldig anderledes. Etter kun noen dager uten strandliv, var fristelsen stor naar vi h0rte gjeterord om Las Peñitas, et lite sted med lange strender. Vaart f0rste m0te med Stillehavskysten i Mellom-Amerika viste store kontraster til den Karibiske siden. Sort lavasand, store b0lger og generelt en mye r0ffere touch enn det karibiske livet. Vi lot oss igjen sjarmere. Solnedgangene var eventyrlige, og en av kveldene n0t vi en slik med en gedigen porsjon hummer paa stranden, beh0rig skylt ned med turens hittil beste 0l, Toña. Vi kom fort tilbake paa jorden da smaabarn tigget tomme hummerskall, og slukte disse som om de ikke hadde spist paa flere dager. Vi fikk virkelig f0le at vi faktisk var i et av Latin-Amerikas fattigste land, og en spandert runde sodavann til hele gjengen kalte frem store oyne og takknemlige smaa smil. Det f0ltes plutselig ganske meningslost aa nyte selve symbolet paa luksus, hummer, naar man er klar over at 48% av landets befolkning lever paa under 2 USD per dag.
Neste uken tilbrakte vi i kolonibyene Leon og Granada med byvandring i 30 C. I Leon ble vi kjent med der Norske paret Ida og Magnus som ble vaart reisef0lge en
stund fremover. Granada ble vaar favoritt av de to, og herfra dro vi fire bl.a til vulkankrateret Masaya. Her kunne man kun oppholde seg i tyve minutter pga fare for host, hark og for mye svovel i lungene. Legenden sier at en Katolsk munk aerklaerte krateret som en port til Helvete, og for aa holde fanden paa avstand satt han opp et digert trekors paa h0yden ved krateret. Vulkanen var i tillegg saapass aktiv at alle biler fikk streng beskjed om aa parkere med snuten ut i tilfelle utbrudd og full evakuering. Samme gjengen dro ogsaa paa det kjente markedet i byen like ved, hvor unge Magnus paa 2 meter ble overfalt av en bitteliten, d0ddrukken Nica som tydeligvis var hypp paa tr0bbel. Han var 100% overbevist om at Magnus var "Milionario" og muligens skyldte ham en mill eller to. Heldigvis kom politiet og dasket litt vett i gamlingen, og resten av oppholdet gikk fredelig for seg, og markedet var absolutt verdt et bes0k.
Paa Valentinerdagen fikk forresten Hans seg en konkurrent, en liten 6 aar gammel n0tteselger med caps paa snei. Straks Hans gikk paa toalettet e.l var han kjapp frempaa for aa stjele en nuss eller to,
og etterhvert ble han saapass freidig at han pr0vde seg rett foran Hans! Selv om Hannes hjerte nok smeltet litt satt hun foten ned naar lille mannen skulle gaa fra nuss paa kinnet til smask paa leppene, men kj0pte da ihvertfall en pakke cashewn0tter av ham.. mon tro om han ihvertfall oppnaadde et delmaal?
Vi er naa i Montezuma, Costa Rica og nyter den siste tiden i Mellom-amerika. Om kun 10 dager flyr vi til Peru, og f0rste del av reisen er over! :´-( Rapport fra resten av Nicaragua og selvf0lgelig Costa Rica kommer snart. Vi stoooooooooorkoser oss!!!
Advertisement
Tot: 0.088s; Tpl: 0.014s; cc: 7; qc: 45; dbt: 0.0459s; 1; m:domysql w:travelblog (10.17.0.13); sld: 1;
; mem: 1.1mb
Birgitte
non-member comment
Hello you turtledoves:)
Dere er så fantastisk flinke til å ta bilder, MYE bra her:) Frister virkelig til etterfølgelse, sitter bare og tar inn inntrykk her! Kjempegøy å høre fra dere, savner dere og gleder oss til en helkveld med bilder på prosjektoren og reisefortellinger! Klem søs