Advertisement
Published: February 13th 2009
Edit Blog Post
Jassa, har du ikke noe bedre aa gjore eller? :D
Vel folkens, vi maa innromme at det blir litt langt imellom hver gang vi faar surret oss til aa mekke ny blogg - dette er rett og slett fordi vi koser oss altfor mye... beklager :´-(
Etter herlige semuc champey satte vi snuta mot Antigua, mellom-amerikas turisthovedstad numbero uno. Antigua er en gammel spansk koloniby med flotte smaa hus, masse kirker og ...ZZZZZzzzzzz.. oi sorry, vi sovnet litt der gitt! Tro det eller ei, men dette ble litt for flottesen for vaar smak. Antigua er nok det eneste stedet i hele Mellom-amerika hvor det ikke finnes l0shunder, soppel osv, og alt er helt i vater. Istedenfor aa nyte dette foler man man er en del av en stor turistmaskin hvor capuccinoer og croissanter kvernes ut til 6-dobbel pris paa hvert gatehjorne til amerikanske pensjonister paa tur.
Vi tuslet rundt noen dager og kikket oss rundt, motte noen gamle kjente her og der , men siden vaeret ikke tillot aa klatre pacaya-vulkanen enda bestemte vi oss for aa dra videre til Panajachel ved Atitlansjoen.
Vi var nok blitt litt ovenpaa i reisetroya naar vi bestemte oss for aa
ta bussen kl 16 for aa spare noen Quetzal. Utrolig nok er visst konseptet rushtid en internasjonal greie (og vi som kun trodde det gjaldt ring 3?) saa vi ble staaende en god time i k0 ut fra antigua. Det i seg selv er ingen stor greie, men gjorde at ferden over fjellene ble utfort i nedsatt dagslys... For aa spare visse der hjemme for flere graa haar kan vi vel kanskje bare konkludere med at vi kom helskinnet frem og at vi fremover satser paa bussing mellom 08.00 og 18.30!
Fremme i Panajachel satt vi oss ned for litt comida og bebidas, og var saa heldige at vi traff paa et norsk par fra Hamar ved navn Aase og Ole-Daniel, som nettopp var landet i Guatemala og hadde Dag nr 1 paa en 4 mnds tur.
F0rste kveld ble kjempevellykket med god gammaldags vorspiel paa hotellrommet, med butikkkjopt sprit, ipod paa full guffe og sying av bukserumpe. Derfor bestemte vi oss for aa reise videre til San Pedro sammen, en liten hippielandsby paa andre siden av Lago Atitlan. Vi fant en r0ver i gata som skulle fikse oss baat (som forresten hadde vaert paa fylla med Sven
Nordini rio dulce..) og ferden over sjoen gikk som smurt laks.
PS: Atitlansjoen er forresten et utrolig vakkert skue med vulkaner paa alle kanter, og anbefales virkelig!!
I San Pedro ble det til at alle fire dro paa kajakktur etter at Hans satt seg paa bakbena naar jentene med stjerner i 0ynene fant ut at man kunne dra paa ridetur opp i fjellene (Radmagre hester + 89 kg sorlending = potensiell katastrofe, Red.Anm.) Ole-daniel bestemte seg for aa en vakker dag flytte til San Pedro for aa jobbe som Sitrus-guide, og dette st0ttes 100%. Share your knowledge! og Aase, haaper du nyter solnedgangen i Punto med en kald Kolibri on ice i haanden 😊
Etter noen dager mat, kajak og pilsner maatte vaare nye frender ta kyllingbuss midt paa natta, og vi satt oppe til kl 03.00 paa morgenkvisten f0r vi sa adjo til A og O-D; Takk for hyggelig kommentar paa bloggen deres, ser frem til aa treffes i Oslo og utveksle roverhistorier!
Vi fikk nyss i bedre vaerforhold i Antigua, og vendte atter vaar snute i retning disneyland for 80+ i haap om aa endelig faa besteget Pacaya vulkanen. Paa bussen ned ble Hanne
usedvanlig faamaelt, og fjeset skiftet farger fra graatt via lilla til gulgront ilopet av noen timer.. Vi slang oss kjapt inn paa Casa Estella, trolig Antiguas billigste "hotell". Dagen etter vaaknet froken Hanne kvalm og slapp, og de neste fire dognene var lille mor ikke helt i slaget stakkars 😞 heldigvis fant vi en italiensk lege som fortalte at smaa parasitter hadde bodd i Hannemors bittelille mage i mange uker, samt at en armè bakterier trolig hadde kommet krypende oppaa 😞 Han foreskrev tabletter paa storrelse med OBOS-blokker, og simsalabim var Hanne befridd fra Casa Estellas mintgronne vegger.
Endelig var vaeret bra og mager fine, og vi fikk omsider dratt avgaarde for aa bestige Pacaya Vulkanen sammen med et folge paa 30 andre. Vi valgte aa gaa kveldsturen for aa se solnedgangen naar vi naadde toppen, og det viste seg aa vaere et meget godt valg! Det tok ca 1,5 time aa gaa opp, og det var til tider ganske krevende, men WOW!!!! for en unik opplevelse! Den siste biten bestod i aa klatre oppover i varme lavasteiner som rullet nedover, saa to skritt fremover ble til ett tilbake. Oppe ved foten av krateret var det masse lava under
f0ttene vaare og man maatte navigere ved aa hoppe over store sprekker, samt alltid holde seg i bevegelse for aa ikke smelte saalen paa skoene 😊 Mens solen gikk ned over Antigua og Guatemala City, og Hans grillet marshmellow paa lavaen, hadde Vulkanen Fuego utbrudd noen mil fra oss - utrolig kult aa se!
Det ble fort morkt, og turen nedover var ganske skummelt! Hans spratt nedover med lykt i haanden og lyste opp for Hanne, som provde aa folge raadet til guiden ved aa late som om hun stod paa ski, med blandede resultater. Heldigvis kom vi oss hele ned, og ble busset lykkelige og slitne tilbake til Antigua. Pacaya var en helt utrolig opplevelse og det er litt vanskelig aa beskrive hvor fantastisk det var, men vi gleder oss til aa fortelle mer naar vi kommer hjem 😊
Drittlei av Antigua var Rio Dulce neste maal, og siste del av Guatemala var igang. Rio Dulce er en elv som renner fra Lago Izabal og munner ut ved Livingston i det Karibiske hav. Vi hoppet paa en baat som tok oss nedover elven til Livingston, hvor vi tilbrakte de neste 2 dagene. Livingston er et kjempemerkelig sted
- for ikke lenge siden var det kun Garifunaer eller "Black Caribs" som levde her, men under borgerkrigen var det masse Maya og Ladinos som fant veien til denne isolerte lille byen. Vi ble fortalt av en gammel Garifuna-kar at samfunnet er veldig segregert, og delt opp i en "svart" og en latino-del, noe som ogsaa var tydelig i gatebildet. Det er ogsaa anspent stemning fordi Garifuna folket mener Latinoene styrer all turismen til latino-eide bedrifter. Vi lot neger vaere neger og bodde hos den hviteste briten i Guatemala paa det superfete hostellet Casa de la Iguana, hvor vi ble kjent med masse hyggelig folk og en underfundig drikke kalt Skittles-shots (yuk) - skal dere innom Livingston MAA dere bo der, fantastisk sted!
Hoydepunktet i Livingston ble aa ta del i ekte garifunakultur naar vi fra bar til bar fikk oppleve fantastisk Punta-musikk, dansende i alle aldre og djevelsk sterk Gifiti (lokalt ildvann) - helt unikt.
PS: Vi motte paa ENDA en dame som hadde mott selveste Sven Nordin i Livingston. Hun drev en restaurant, og kunne stolt vise oss en innrammet hilsen fra Mr. Sven som l0d: "From Sven Nordin, Academy Award nominee with the motion picture
"Elling" .. Han hadde ogsaa delt ut kopi av Elling baade til restaurant-dama og karen paa sykkel i Panajachel... Med andre ord: Sven Nordin er st0rre enn Jack Nicholson i Guatemala, et image han tydelig har skapt selv! Go Sven!
Vi er naa i Nicaragua, kommer oppdatering herfra om kort tid!! Haaper vaaren er kommet i Oslo 😉
Advertisement
Tot: 0.137s; Tpl: 0.021s; cc: 10; qc: 49; dbt: 0.043s; 1; m:domysql w:travelblog (10.17.0.13); sld: 1;
; mem: 1.2mb
El Kjetil
non-member comment
FANTASTISK:)
Hola! Dette er jo bare en fryd å lese og se, Får kjempesnille sommerfugler i magen da jeg ser bildene, og ler godt av hva som er skrevet. Bli bloggskriver. Ser ut til at dere koser dere masse, vel fortjent. Håper dere har det som jeg tror det, virker sånn, gleder meg til neste oppdatering allerede. Her hjemme er det DRITTKALDT, og jeg nyter ikke hvert,men noen sekunder av det. KOS DERE MASSE!! El Kjetil