Kontraster

---

God morgen!

I går var vi på besøk hos MYSA, Mathare Youth Sports Association. Det er et tiltak som holder til i Mathare slummen, og som hjelper barn ut av slummen og tar dem inn i for eksempel fotball, dans, musikk, drama og andre ting. Vi besøkte dem, og så litt hva de gjorde der, og det var veldig godt å se at barna kunne komme dit og ha det gøy sammen. På MYSA senteret møtte jeg Ingrid Bjermeland, noe som var utrolig gøy. Hadde aldri forestilt meg at jeg skulle møte noen fra Tresfjord her i Kenya. Etter litt informasjon hos MYSA, fikk vi se litt underholdning av ungdommene som drev med musikk, dans og drama på senteret. De var utrolig flinke!

Etter underholdningen dro vi ut i slummen, for å se oss litt rundt. Forholdene var forferdelige. Synet vi så når vi kom nær slummen, var ubeskrivelig. Bølgeblekk så langt øye kan se, og en ufattelig ekkel lukt. Det har ikke gått opp for meg helt ennå at disse folkene her faktisk skal leve livet sitt oppi alt dette. I Mathare slummen bor det mellom 6-800 000 mennesker, og dette er den nest største slummen i Afrika, etter Kibera slummen som også ligger i Nairobi. Like utenfor disse slummområdene ligger ambassader, presidentboliger og så videre. Kontrastene er helt enorme.

Men, oppi all elendigheten fant vi positivitet. MYSA prosjektet har hjulpet flere ungdommer til et bedre liv, og gitt mange av dem utdanning og mulighet til jobb. Folkene i slummen har et håp, og de har troen på at det vil bli bedre. Derfor opplevde vi å se endel glade folk der også. Spesielt barna var veldig glade. De smilte og sang og ropte når de så oss, og de lekte seg fint sammen. For dem er dette den eneste virkeligheten, det er her de har vokst opp, og de vet ikke om noe annet.

Etter at vi hadde vært i slummen, dro vi å spiste lunsj, før vi dro ut til Kenyas landskamp arena for å se på Mathare United sitt herrelag spille sin avgjørende kamp i Kenyansk Premier League. Kampen endte 0-0, og Mathare mistet derfor sjangsen til å vinne ligaen i år. Det var rart å se hvor lavt nivået var i forhold til hjemme, og andre større ligaer. Grunnen til dette er at de som spiller for disse lagene, er bare rundt 20 år, og når nye ungdommer kommer til hele tiden, så blir de eldste skiftet ut. Derfor får de ikke tid til å stabilisere seg, og bli et godt lag. Derfor klarer heller ikke det Kenyanske landslaget å hevde seg i Afrika, og folk gidder ikke gå på kamp. Det var et stort anlegg de spilte på, men bare et par hundre så kampen, som var seriefinalen i Kenya. Folk er mer interessert i Engelsk Premier League, enn Kenyansk.

På kvelden var vi en gjeng på 7 stykker som dro ut på en pub. Det var utrolig gøy, vi danset og drakk og moret oss hele kvelden. Litt rart å være hvit på slike steder, for man får sinnsykt mye oppmerksomhet.

Men nå er det frokost! Hadebra!

---