Aa vaere koreaner er ikke bare lett

---

Da jeg hadde kommet ut fra internettkafeen i gaar saa jeg det jo.

Mattralle.

De finnes, i form av mopeder med sidevogner, som utgjoer et bord der en kan lage mat.

Faktisk kommer mange rundt i gatene med floeytelyd, som surrer om og om igjen. Litt som isbilen, bare mer intenst.



Og det var nettopp ved en matmoped jeg i gaar kveld spiste middagen min.

Gul nudelsuppe med kylling og svin.

Og da kom hun.

Ei finsk dame som begynte aa ta bilder av tallerkenen min med mat. Hun spurte og gravde om maten, og bestilte seg like godt en samme rett.

Jeg satte meg paa huk og spiste suppen.

Hun kom etter og pratet og pratet og pratet.

Hvor var jeg fra?

Vanligvis sier jeg Korea for ikke aa forvirre.

Har faktisk faatt gaver av ei jente fordi jeg er fra Korea, og hun digger et koreansk tv-program som heter Tom og Joon, eller noe i den duren. Soet er hun.

Men den finske damen er utrolig intens.

Det gaar jo an aa snakke med mennesker uten aa sluke de opp i samme slengen?

- Korea? Nei saaa spennende! Slik du sitter, er ikke det veldig gammeldags, eller slik de gjorde det foer? Eller gjoer folk det fortsatt i Korea? Jeg var i Kina, og da saa jeg at folk satt slik som du, paa huk og spiste maten sin. Men naa tror jeg de har begynt aa sitte paa smaa stoler ogsa.

Jeg visste ikke helt hva jeg skulle svare, og smilte.

- Men hva slags mat spiser dere i Korea? Er det sterk mat?

Ja, smilte jeg. Litt redd for nye spoersmaal. For de kom. Om Korea.

Da var det liksom for seint aa si at jeg er norsk.

Saa jeg proevde aaa vri samtaletemaet.

Og det var noksaa lett. Hun pratet videre.

Jeg spiste saa fort jeg kunne for aa komme unna henne.

Og da jeg skulle si farvel, spurte hun: Hvordaan sier dere "ha det bar" paa koreansk?

Det stormet i hodet mitt. Finn paa noe, finn paa noe!

Hmm.....jeg husker ikke, sa jeg.

Haha.

Aah? Du husker det ikke?

Eh.... kamsahamnida!

- Aah ja. Det var innviklede greier.

Saa tok vi farvel.Har vaert svett mange ganger paa turen, men paa en annen maate.

Jeg skulle jo sagt "Annyeong-higyeseyo", for kamsahamnida betyr tusen takk, husket jeg etterpaa.

Men som koreaner husket jeg visst ikke mitt eget spraak.



Her surrer jeg forresten ogsaa med spraaket.

Det er jo Sa wat-dee-ka som er hallo, og kop kun ka som er tusen takk.

Ka-endingen er fordi jeg er dame. Det er faktisk folk som sier det her.

Naar folk sier Sawatdeeka til meg, slipper det nesten alltid ut kopkunka!

Litt flaut, det og, og det plumper ut et nei! etterpaa.

- Hallo!

- Tusen takk! Nei!



Saa i dag bestemte jeg meg for aa leie sykkel igjen.

Hadde tenkt aa gaa, men det ble for varmt. Det kjente jeg etter 10 meter.

Saa jeg gikk til min faste sykkeldame, som ogsaa serverer god mat. Hun har alltid dusjhette paa hodet, men er likevel bare saa fin.

Og hvem satt der?

Ja, hun finske dama.

Hun ropte paa meg og vinket. Begynte aa snakke om hvor jeg burde dra.

Foer hun kom til aa snakke mer om Korea, syklet jeg avgaarde.

Hn sa at hun haaper hun treffer meg igjen senere i dag.

Naaaaaiiiii!

Jeg maa roemme.



Og da jeg tok et bad saa jeg henne paa stranden. Jeg dukket og badet ekstra lenge, laangt ut mot havet.

Hva har jeg rotet meg opp i?

Aa vaere koreaner er sannelig ikke lett!



Jeg maa sra en tur for aa se om det er roed solnedgang naa.

Den gaar ned klokka 18, som er veldig snart.



Annyeong-higyeseyo!

---

Comments

[Anita Solvang Hole]

Kjære Lindis
Det er så moro å lese reisebreva dine. Jeg har sagt det før og - du er utrolig god på skildring. Ser deg så tydelig for meg, nede i varmen:-) Her er det også varmt, i alle fall for årstida. I går pøsregnet det, lite julestemning ute. men inne er det flust:-) Nå sitter jeg tentamensvakt og retter prøver - mye som skal være klart før ferien. Vi har siste skoledag 22. desember, så det er ikke mange fridager før det braker løs. Mari fikk forresten A på sin siste eksamen før jul, en praktisk/muntlig eksamen om treningslære og anatomi. Flinke jenta mi, det! Kos deg masse, kjære Lindis - gleder meg til å se deg igjen. Klem fra storesøster