Aa leve med meg selv

---

Foerst og fremst tenkte jeg pa a informere dere om hvorfor dere faar varsler og hvem som faar varsler.

Det er nok hotmail som har lagt til alle kontaktene her automatisk, den gang jeg brukte den hotte mailen.

Og aa maa jeg si gratulerer til Mari med A paa eksamen!

Og lykke til, Hilde, med alle julekonsertene fremover. Skulle ha vaert der, men neste gang!



Ja, naa har jeg levd med meg selv i et par uker. Har jo levd med meg selv i 38 aar ogsaa, men det er noe annet.

Aa vaere alene har vaert ensomt, men paa en deilig maate, der jeg kan gaa rundt og observere uten aa plapre saa mye.

Men aa vaere alene kan ogsaa vaere litt kjipt noen ganger. For eksempel:

Jeg skjoenner ikke helt hvorfor det skjer naa, for det skjer ikke saa ofte hjemme.

Men jeg svelger feil. Saa faar jeg den enorme hostingen som jeg bare MAA faa ut.

Skulle betale for frokosten her om dagen.

Dama som jobber der er sur nok som det er.

Saa ga jeg henne penger, foer jeg plutselig svelget feil, og hostet og hostet, svelget og hostet. Forsoekte a holde det inne, taarene presset paa, fikk ikke puste, ogsa kom DET hostet, hvor jeg foelte at litt av innsiden vrengtes utover. Man maa jo sette punktum for hostingen naar en faar slike hosteanfall. Da er det litt flaut aa vaere alene. Ingen aa snu seg til aa se paa.

Bare hun sure frokostdama som aldri skifter ansiktsuttrykk.

Det samme er hvis jeg snubler og nesten detter paa steder der jeg ikke burde ha noen grunn til aa snuble eller dette. Det er jo komisk, men hvem skal jeg se paa naar jeg er flau?



Andre ganger er det bedre aa vaere alene.

For eksempel naar jeg sier noe jeg ikke burde ha sagt.

Mange lager babyspraak naar de snakker med babyer.

- Naemen taa fin, daa! Som om babyene forstaar det bedre.

Men jammen klarte jeg a si:

- See joo tomollow! til massasjejentene paa stranden.



Paa bussen i gaar, stod det et skilt: Amterdam.

Jeg bor paa Amsterdam resort.

De skipper s'en, og r blir til l.



Bussen var i forbindelse med at jeg var paa en oey.

Egentlig ville jeg paa Similanoeyene, siden det ofte er rangert som nr.1 av topp10 dykkersted i verden, men ble litt avskrekket av alle menneskene som skulle dit.

Turistene kommer i tillegg fra Phuket , og der er det vanvittig mange turister. Groess og gru.

Da dro jeg noen flere nautiske mil nord, som er for langt for turistene fra Phuket, til en oey som heter Tachai. Tidligere het den Lotusoeyen pga. en innsjoe med masse lotusblomster.

Denne oeya har ogsaa mange kyllingkrabber som gjemmer seg under treroettene om dagen.

Naar de klipper med kloerne sine, hoeres de ut som kyllinger.



Baatturen varte ca 1,5t. Det var noksaa rolig sjoe, og vi gled stille paa vannet langs fiskekaia. I speedbaaten satt vi sidelengs, mot hverandre. Ca 20 passasjerer, der mange var thailendere.

Men litt utpaa vannet speedet vi opp. Og saa.....Saa kom boelgene. Tenkte paa Brille med Harald Eia, der de snakket om at et blikk ikke kan gli bortover. Det hakker.

Og det var nettopp denne hakkingen som kan sammenlignes med baatturen.

Den hakket bortover vannet, floey 1 meter i lufta, foer den klasket hardt ned paa vannet, og loeftet seg igjen, foer den braket i vannet, litt sidelengs, rettet seg opp, og opp i lufta igjen osv.

Mildt sagt veldig ubehagelig.

Og jeg som lo Ha!Ha! da de i begynnelsen av turen tilboed spyposer.

Jeg ble ikke sjoesyk, men var veldig glad for at pappa ikke var med. Det hadde jo vaert katastrofe.

Eller Thomas med prolaps. Oooooh!

Maatte staa etterhvert, med ansiktet fremover, venstrebenet litt foran det hoeyre, knekk i knaerne, som om jeg stod paa snowboard. Da gikk det overraskende mye bedre, og knaerne tok dempingen.



Oeya var liten, med en del jungel og vegetasjon, hvit finkornet sand, krystallklart, moerkeblatt vann.

Minnet meg litt om den oeya paa Hellas, der vi sikkert kunne se 30 meter ned i dypet.

Snorklet og gikk i skogen og lette etter krabber.

Det var ogsaa mange flygende hunder der; store flaggermus.

De hang og slang i traerne.

Men altsaa, snorklingen.

Thailendere er ikke svoemmere, og de fleste maa ha flytevester. Dermed ble de badende langs strandkanten.

Selv tok jeg en snorkletur alene utover i det deilige, blaa vannet med masse koraller og fisk.

Saa en stor fisk som truet under en stein, og kom halvveis fram da han saa meg.

Visste ikke hvor langt unna han var meg, sa jeg tok ingen sjanser paa aa svoemme ned til den.

Floet over og saa lenge paa den. Forsoekte ogsa aa ta et bilde av den, men fikk problemer med kameraet da jeg var uti vannet.

Kjoepte et vannsikkert kamera tidligere paa dagen.

Ansiktet var spist, litt som en delfin, med taggete tenner.

Etterpaa hoerte jeg at den var veldig farlig.

Ja, ja. Svoemte videre, foer jeg plutselig moette to hvite haier.

Riktignok ikke hvithaier.

Da er det ikke sikkert jeg hadde hatt nok fingre til aa skrive lenger.

Men de var hvitgule. Den ene hadde faatt paa seg en fisk som suger seg fast.

De var nysgjerrige, og den ene kom opp i ansiktet mitt. Oaeaeaea. Maa si jeg ble litt smaanervoes, sjoelv om jeg ante at den ikke kom til aa bite meg.

Og jeg klikket for aa ta bilde, klikket, klikket og klikket, men selvsagt fungerte det ikke.

Svoemte fort mot land, fikk fikset kameraet, og svoemte ut igjen.

Men da var de borte. Grrrrr.



Naa hoeres jeg ut som the girl swimming with the sharks, oh sooo crazy.

De var jo ikke store, disse haiene. Kanskje 70cm.



Det er rart hvordan thaiene kan lage paakostet turistattraksjoner av saa mangt og saa lite.

Ikke bare thailenderne, men ogsa vietnameserne, husker jeg.

Skulle den gang se paa "The Waterfall". Da jeg kom fram var det som om noen hadde halvaapnet en kran, og der sildret det litt vann paa den ene hoeydemeteren.

For noen dager siden tok jeg en tur til et nytt waterfall. Verten paa resortet, Stefan, kjoerte meg dit. Kostet noen grunker ved inngangen til Chong Klan Waterfall, eller hva det heter.

Gikk litt i jungelen for aa komme fram.

Forventet meg en spesiell foss, siden det var mange skilter.

720 meter lang, 5 levels!

Maa jo si at det var...eh..varmt a gaa i jungelen, men ....

Skal ikke vaere overlegen paa noen som helst maate, men nordmenn kjenner til fosser.

Saa kom jeg til det sildrende vannet som jeg kan se hvor som helst i Norge.

Crocodile Dundee sa engang: - You call that a knife?

- THIS is a knife!

Og det var den samme foelelsen jeg hadde da, bare at jeg ikke kan ta fram en foss ut av lomma.

Litt skuffet gikk jeg hjemover. Hadde jo forventet at jeg skulle bruke litt tid der, men hadde sett hele fossen paa 30 minutter, snakket med taxisjaafoeren, orket ikke aa betale vilt mye for en taxi, og begynte aa vandre de 12km til byen.

Skal si det stekte i varmen der jeg gikk. Men jeg hadde 1 liter vann med meg.

Heldigvis kom en thailender forbi som stoppet mopeden sin og banket paa setet sitt. Fikk sannelig kjoere med ham til motorvegen, 2 km unna der jeg bor.



En annen dag satt jeg paa en elefant i en time.

Han var kjempehoey, men veldig snill og soet.

Det finnes 1000 bilder av meg naar jeg sitter pa den.

De som drev elefantcampen fulgte meg rundt med kameraet mitt og knipset bilder i virkelig ett sett.

Klarer ikke aa faa lastet opp bilder fra denne maskinen, ser jeg.



Ellers sykler jeg rundt og kjoeper masse frukt. Nam, nam, slafs!

Spiser masse chili for aa holde kroppen varmere enn omgivelsene, og gnafser i meg sitrongress via Tom Yum for aa holde myggen unna.

Og saa vasker jeg klaer hver dag.

Hamrer i vei paa veggene for aa sentrifugere. Blir ikke skinnende rene, men bra nok.

I gaar ble jeg kjent med godt voksne Jurg, enda en tysker. Hehe.

Skal moete han senere i dag for a spise middag.

Paa resortet der jeg bor, er det bare tyskere.

Ellers er det mange svensker og finner her.

En russer som jeg snakket endel med i gaar, sa at alle svenskene var fulle av tatoveringer.

- Pictures, pictures, pictures! (=tatoveringer) mens han pekte paa armene og brystkassa.

Det likte han lite.

- In Russia. If you have pictures, you MAFIA!



Etterpaa skal jeg ned til masasjedamene pa stranden.

De er blitt mine venner her. Vinker og hoier naar de ser meg, og gir meg pannekaker, frukt og vann, foruten gratis solseng.

Stranden her er alldeles ikke full, heller ikke stor. Deilig vann og bare sand paa bunnen.

I morgen drar jeg videre, mot grensen til Burma. Har ikke tenkt meg inn i Burma.

Forresten er det nye regler fra 15.november i aar.

Foer kunne vi nordmenn vaere i Thailand inntil 90 dager foer vi maatte ha visum. Naa er det kun 30 dager, og visum mellom landene er blitt veldig dyre, slik at folk ikke bare reiser til grensene for lett aa fornye turistvisumene. Det har visst vaert et problem i Thailand i forbindelse med folk som jobber her.

Jurg hadde betalt 600 kroner for sitt visum til Thailand.

Kun derfor drar jeg ikke til Burma. Hoehoe.

Neida. Jeg skal paa en oey der det ikke er stroem, biler eller mobildekning, sjekke nattelivet naar det er bekmoerkt og se paa fuglelivet.

Drar alene med offentlig transport. Det finnes ikke turer dit hos de tusenvis av reisebyraaene.

De vil jeg heller ikke reise med fordi offentlig transport er like bra og billigere, og jeg blir ikke lurt.



Blir der maksimalt i 5 dager, saa skal jeg gi fra meg en lyd naar jeg er i Hua Hin eller Bangkok.

Ferien loeper fra meg. Jeg trenger lengre tid!

Oensker dere alle en riktig fin dag!

---

Comments

[Marianne]

Hei!
Så spennende å høre om reisen din! Veldig eksotisk :-) Her hjemme går det jo i juleforberedelser og julestress... God tur videre! Klem