Advertisement
Published: December 3rd 2015
Naa er jeg kommet til Khao Lak, stedet som ble hardest rammet av tsunamien, soervest i Thailand.
Paa bussturen ble jeg kjent med to kjekke mennesker, ei fra Italia og en ung gutt fra Danmark, som nettopp hadde kjoept en Rema1000butikk paa Jylland -som skal starte opp i februar.
Da var det saa lenge siden jeg hadde snakket med noen, at det dirret i stemmen min til aa begynne med, og ordene stokket seg i halsen.
Riktignok snakket jeg av og til med naboene i gjestehuset. De var fra Finland, og saa ut til alltid aa vaere i en sauna, siden spesielt mannen gikk naken, med et bittelite haandkle rundt hoftene.
De to kjekke menneskene dro videre soerover, og jeg skiftet buss til Khao Lak. 17timer til sammen tok turen.
Apropos buss.
Sist jeg tok turen soerover i Thailand, ble jeg fraktet i minibusser.
De ser ut til aa vaere borte. Har ikke sett mange minibusser i Thailand, egentlig. Kun mot flyplassen.
Bussen vaar var stor som en fotballagbuss med (dryppende) aircondition, og hadde til og med toalett, riktignok i et rom paa 70x80cm, og veldig lavt under taket. Og ikke rennende vann, men et sinktoalett der en skylte ned med vann fra boetta ved siden av.
Stakkars han store gutten fra Finland som koste seg med oel paa bussen.
Han veide nok over 200kg, og maatte ha to seter for seg selv. Den bredeste mannen jeg har sett paa lenge. Han var for bred for midtgangen i bussen, og laa paa gulvet for aa sove.
Da kom sidefettet opp ved setene.
Da han skulle paa do, saa jeg at det var flere av de vaakne som kikket paa ham da han skulle inn.
Det tok tid.
Men han smatt virkelig inn.
Nattbussene stopper alltid paa et spisested om natta.
Saa for meg slik det alltid har vaert; et moerkt, stoerre spisested ute, opplyst med et lysroer, jord paa bakken, endel trebord, lange koeer, smaa toaletter med et titalls mennesker i koe, mygg som stikker, skynda paa, skynda paa; bussen gaar straks!
Men neida.
Naa hadde de bygget et stort, opplyst bussstoppesenter med stooort kiosk-/matsalgsomraade, stort spiseomraade, minst 100 squatters,diger, kjoelig spisesal for de reisende, der de gruppevis fikk servert store fat med masse mat, med egne kelnere.
Jeg var den eneste fra den store bussen som tok turen hit, og det kan jeg egentlig skjoenne. Det er ikke et partysted.
Det meste av Khao Lak ble oedelagt av tsunamien, og naa er alle bygninger 2km naerme vannet nye.
Det er mange luksushoteller her, og det er litt kjipt; Ved veien naermest vannet er det mange luksusresorter som er godt gjerdet inn.
Ingen bungalower eller billige overnattingssteder ved vannet.
Men jeg fant en bungalow etter en natt ved motorveien; Khao Lak er en motorveiby, 2 km i luftlinje fra vannet.
Bungalowen ligger 5-10 minutters gange ned til en annen strand lenger nord. Der er det ennaa ikke store resorts, kun thaimassasjesteder i aapne bambushytter.
Vannet er herlig groent og blaatt, og boelgene kan vaere noksaa harde. Klart ned til bunnen er det ikke, men det er jo mest sand paa bunnen.
De som kjenner stedet sier at det er masse stor stein i stranden ved luksusresortene. Mohohaha. Det var derfor ingen badet da jeg ruslet paa stranda deres, og de ga meg stygge blikk?
Det er ikke mange folk som bader egentlig. Ihvertfall er det ikke folksomt.
Saa. Massasjestranden, som jeg kaller den.
Dit kom jeg, og ei hyggelig jente moette meg et vakkert smil.
En av de foerste som sa Sawadee ka til meg i Thailand.
Jeg fikk gratis solseng, vann og frukt.
Etterpaa saa jeg paa henne da hun masserte en turist.
Saa rett i ryggen, saa nett, sa hyggelig......hei! Vent! Jeg kjenner igjen tankene!
Og riktignok. Mistanken om ladyboy ble stoerre for hvert sekund.
Haa nei. Jeg gaar ikke i den fellen igjen, nei!
Skal faa massasje paa stedet senere i dag. Akkurat naa er det saa varmt, at jeg ikke orker aa gaa ut.
Foerste kvelden i Khao Lak, da jeg bodde paa Highway Inn, moette jeg en thaimann, Gon, som jeg snakket mye med.
Vi og en annen thaimann dro ut og spiste middag. Kjoerte avgaarde i bilen til han andre, til et sted der det bare er thailendere som spiser.
De holdt paa aa le seg ihjel av meg da vi delte Tom Yum med ulike sideretter, som chilli.
Det var virkelig ikke saa sterkt, men jeg svetter her i landet, og svetter ikke mindre av aa spise chili.
Var helt blodsprengt og rosaroed da jeg saa meg tilfeldigvis i speilet etter en halvtime.
Gon sa: You win! Fordi jeg spiste mest chili av dem.
Han andre lo hoeyt: You look red! Wet and red! So red!
Gon og jeg tok en oel paa gjestehuset etterpaa og snakket om mange interessante ting.
Han inviterte noen av de andre gjestene til aa joine oss.
-No. We will make us selves a cup of green tea!
Det er sant. Hoey faktor av veganer og groenn te paa backpackerne her.
Anyway. Vil bare skrive litt om refleksjonene til Gon. Vi snakket om Khao Lak, at det ikke ennaa er som Phuket.
Heldigvis.
Det er stille og rolig paa en maate, endel ubrukt land.
Men Gon er sikker paa at det blir bygd ut. Mer og mer. Thailenderne mister seg selv og sin kultur.
Han hadde lagt merke til at ingen lenger sa Sawadee ka, men Hello! Ingen sa Krap khun ka(p), men Thank You.
Og folk er lei turistene. Vi er saa mange - og mange er respektloese.
Thailenderne er bare ute etter pengene. DET gjoer dem lykkelige, og derfor fortsetter de aa bygge ut alle steder. Thaijenter har ofte flere farang-/hvite utenlandske kjaerester. De flytter gjerne i noen maaneder hit og dit for aa vaere med kjaeresten sin naar de kommer paa besoek - paa ulik tid.
Han kom fram til at en farang som til og med er gift med en thaikvinne, aldri virkelig kommer til aa kjenne henne.
Hun er bare ute etter penger som hun ogsaa kan sende til familien.
Da jeg gikk paa et stort marked i gaar, og senere i strandbyen, observerte jeg at mange av de hvite turistene ikke engang svarte thailenderen da de snakket til dem.
Gikk forbi uten aa se paa de, som om de var luft.
Ble ganske trist av det.
Tror vi de er innpaaslitne tiggere? tyrkere? Til og med luft?
Gon mente at folk i Laos, som ofte er gjestfrie, smilende og glade er som thailenderne engang var.
Og jeg er en av turistene. Huffameg. Men ihvertfall svarer jeg naar folk snakker, og kan i det minste si ja eller nei om noen spoer meg om noe.
En ting jeg har lagt merke til her.
Jeg drar et sted for aa kjoepe mangoshake. Det er ei lite jente som lager den, med assistanse fra mor eller tante eller soester paa slutten.
Shaken er god, men naar den eldre skal sjekke om shaken er god, dypper hun en skje i shaken og smaker paa den. Flere ganger. Dypp, smak. Dypp, smak. Dypp, smak.
- Vaer saa goooood!
Snakk om dobbeldip.
Og noen franskmenn som satt paa en indisk restaurant, spiste av tilbehoeret som gaar fra bord til bord, som f.eks syltet loek, syltet chili osv. Franskmennene spiste disse av serveringsskjeene flere ganger.
Hadde lyst til aa sladre, men saa er jeg ikke en sladrehank.
Ja, ja.
Hygiene, er det saa noeye.
Egentlig skulle jeg skrive om noe annet, men kom ikke lenger naa.
Har sittet paa dette spilltastaturet i over en time naa. Det er spilltastatur fordi det lyser i moerket, med roedt lys under alle knappene, og ganske vanskelig aa see bokstavene lenger.
Naa faar jeg ut i varmen igjen. Maa ut til min ladyboy.
Advertisement
Tot: 0.169s; Tpl: 0.01s; cc: 7; qc: 44; dbt: 0.0518s; 1; m:domysql w:travelblog (10.17.0.13); sld: 1;
; mem: 1.1mb
Tove
non-member comment
Hygiene? -Ja, det er nøye!
Jeg grøsser av dobbeldypping og franskmenn som spiser av serveringsskjeene. Ææææh! Forresten satser jeg på at du rekker julebordet på Gautefall i kveld. Det tar vel ikke så lang tid å komme seg fra Khao-Lak til Gautefall. Kl.20 sharp! Julebord uten deg er jo kjipt. Oh, well. Nyt varmen og dyrk eventyrlysten. Jeg følger deg videre og gleder meg allerede til neste innlegg. Smooch!