Advertisement
Published: April 23rd 2009
Edit Blog Post
Hei alle sammen, og velkommen til et nytt avsnitt i hansoghanne, DIN reiseblogg!
Etter aa ha innsett at Lake Titicaca maatte gaa tapt, fant vi en billig flybillett til La Paz og satte kursen mot Bolivia. Ikke bare skulle vi lande paa verdens h0yest liggende flyplass, men vi skulle ogsaa tilbringe 5 dager i verdens hoyeste hovedstad (3660 moh). Allede i taxien paa vei til hotellet oppfattet vi hvor spesiell byen var. Med fin beliggenhet ned i en canyon og snokledde fjell i horisonten ble vi fort positive til dagene som ventet.
Noe av det forste vi valgte aa utforske i La Paz var byens unike heksemarked. Her selges alt fra llamahaar, figurer til enhver anledning, mystiske drikker og dyrefostre i alle storrelser og fasonger. Med store norske nyskjerrige oyne fant vi ut at overtro slettes ikke er dumt og Bolivianosene fl0y fra den ene boden til den andre (Hans fikk tilogmed kjopt seg et ekte llamafoster i gave til kompís, som senere skulle vise seg aa skape mer bry enn glede for reisefolge Lohne-Christensen - llamafosteret, selvfolgelig, ikke kompisen... 😊
Selv om vi peste rundt i en by som saa og si ligger i en oppover /
nedoverbakke paa 3600 moh, bestemte vi oss for aa teste h0yde- og lungekapasiteten ennaa litt mer ved aa bestige en topp i fjellkjeden Chacaltaya paa 5625 moh. Chacaltaya er forresten kjent for aa huse en isbre som har minket 80% siden 1987 pga global oppvarming, og i tillegg verdens h0yeste 'Ski Resort', og mens vi stod paa toppen skjonte vi det var godt aa vaere Norsk naar snoen dalte, gradene sank til under frysepunktet og taaka gav oss sikt paa ca 1 meter. Kontrasten var ogsaa stor naar vi senere samme dag kjorte til den rike delen av La Paz, som ligger adskilt nederst i nevnte canyon med vakre hus og grader opp mot 30 pluss.
I tillegg skjonte vi at La Paz sitt uendelige kaos egentlig er organisert paa en ganske finurlig maate om man kikker ekstra godt etter i s0mmene. Har du for eksempel fryktelig lyst paa noen egg til frokosten imorgen? Ta turen til eggegata. Behov for nytt bilbatteri? Bilbatterigaten har 8 forskjellige tilbydere. Mangler du et fotballtrofé aa vise barnebarna? Ja da har de faktisk en egen gate til det ogsaa. Fantastisk! 😊
Etter noen dager m0tte vi den nye gap-gruppa og tok nattbussen
til Potosi. Potosi er verdens h0yestliggende by og var lenge S0r-Amerikas st0rste. Dette pga inntektene fra solvminene i Cerro de Potosi like ved, et fjell med enorme mengder rike mineraler. Selv om byen har forandret seg mye siden Spanjolene halet ut gigantiske mengder rikdommer ved hjelp av slavearbeid og generell kjiphet, fikk vi vite at arbeidsforholdene fortsatt er ganske t0ffe for de som jobber der idag. I gjennomsnitt d0de ca 3-4 arbeidere hver mnd (av en total paa ca 10.000) pga ulykker, oksygenmangel og ymse gasser. Smaa barnble brukt til aa jobbe 200 m rett ned under bakken pga sine smidige smaa kropper som kan naa steder selv en velvoksen og staut Boliviansk mann paa 1.40 ikke naar.
Man faar h0re mange triste historier, men likevel tok de imot oss med aapne armer naar vi valgte aa gi dem et bes0k dypt nede i gruvene. Sikkerheten for vaar del var heller ikke paa det st0rste, med hjelm og masker maatte vi gaa foroverboyd i trange ganger, passe oss for aapne hull, eksplosjoner og trillende vogner. Men Guiden vaar stolt over at hun ikke hadde hatt noen ulykker paa 15 aar, saa vi f0lte oss i trygge hender. Men en
gang skal vaere den f0rste; vaar eldste gap deltager, en dame paa ca 60, tok beina fatt og klatret naar vi skulle opp en stige i de morke gangene. Vi stod begge under og ventet paa tur naar med skrekk saa hele damen falle ned fra toppen av stigen. Hjelmen og parykken (!) fl0y, panikken blandt oss stod i taket og vi var sikker paa at dette gikk ille. Heldigvis slapp hun unna med en skrubbsaar og vondt rygg. Englevakt! Det aa se arbeiderne i full sving, mote barna som lekte rundt gruveinngangene og h0re deres historier var utrolig interessant. Vi ga de ogsaa gaver som bestod av cocablader, dynamitt og sprit til de voksne og kjeks til barna. Spriten, en potent rakker paa ca 96%, ble brukt 50/50 hverdagshygge og ofring til guden Tio, en ond rakker som elsker alt det gode i livet (se bilde)
Videre fra Potosi stod Uyuni og saltorkenen for tur. Etter aa ha lekt oss paa en tog-gravplass og sendt gode tanker til Hannes pappasatte vi oss inn i en 4WD og var klare for to dager i Salar de Uyuni mm.
Der er det hvitt salt saa langt 0ye kan se.
Vi fikk nok av tid til aa leke oss paa den hvite sjoen f0r vi ble innlosjert paa et hotell kun bestaaende av salt! Dagen etter stod fjell og 0rken for tur. Med vulkaner, vakre laguner, flamingoer, rare formasjoner og enda mer lek - denne gangen bestaaende av Hans i ivrig friklatring. Vi stod i tillegg opp kl 5 neste morgen for aa faa se geysirer f0r soloppgang, og Hans var den eneste med baller nok til aa bade i et naturlig basseng med herlig svovelvann, kl 08.00 paa morgenkvisten. Ganske t0ft naar det nesten var minusgrader i luften og badet var saa varmt at det r0k i morgendisen.
Neste stopp var grenseovergangen inn i Chile. Ca 10 minutter f0r vi naadde grensen klarte guiden aa informere oss om at fra Bolivia til Chile er det saa og si ikke lov til aa ha med noe. Han fortalte oss skremselshistorier om andre deltakere som hadde faatt store b0ter og problemer med politiet kun ved aa ta med seg et eple e.l. Hanne tenkte med en gang paa llama-fosteret. Guiden og resten av gruppen sperret 0ynene redselsfullt opp og mente dette kunne bli et stort problem hos de strenge tollerne.
Hans krysset fort av paa ´noe aa fortolle´ og Hanne smilte godt av var Hans sitt kj0p og dermed hans problem. Dette varte kort. For naar vi paa grensestasjonen fikk vite at tollerne skulle gaa igjennom alt av bagasje, kom Hanne paa at fosteret nemlig laa godt pakket ned i hennes sekk. Hysteriet stod i taket og tanken paa Chilensk fengsel og aa skulle gjore seg til kjeltring for f0rste gang, og dette ved aa smugle inn et foster. Heldigvis fikk vi kommunisert, paa stotrende Spansk, at det Hans skulle fortolle laa i Hannes sekk, og hele visa endte med at en toller smaasjokkert la fosteret til side og ristet paa hodet.
Bortsett fra det var Chile og San Pedro de Atacama en turistby uten like, og vi brukte dagene til aa lade batteriene f0r Argentina og uendelige middager med biff og deilig r0dvin stod for tur.. Herlig naar man har levd paa Boliviansk cuisine som ikke alltid er en innertier!
Advertisement
Tot: 0.065s; Tpl: 0.016s; cc: 7; qc: 45; dbt: 0.0261s; 1; m:domysql w:travelblog (10.17.0.13); sld: 1;
; mem: 1.1mb
Søs
non-member comment
Hei snupp og snuppis!
Takk for nok en underholdende historie, vi klamrer oss til hvert et lyspunkt mens vi venter på at gradestokken skal overstige 4 grader (her i Oslo i alle fall), men sola skinner og humøret er på topp! Nå ser det ut som om 17 mai blir feiret i Oslo og at Ruben og Elin med småkryp kommer inn, det er jo VELDIG typisk at dere er borte:(( Men vi tar det igjen! Gleder oss så voldsomt til å se dere, er det ikke herlig å være elsket?:) Gode klemmer til dere begge!