Holy Holi!

---

Gatene er ikke lenger graa, husene ser ut som de har vaert igjennom tredje verdenskrig, kuene har saavidt unnsluppet og ser mer ut som fargerike dalmantinere. Jegn er nesten ren, men har fortsatt lilla maling innerst i oeret og ser ut som Madam Mim paa haaret. Hva har skjedd?!
HOLI har skjedd...! Festivalen som hilser vaaren velkommen, og priser blomstene med aa kaste maling og farget pulver paa alle som vaager seg utendoers!

Jeg er i Pushkar, og jeg elsker denne sjarmerende lille smaabyen. Det ser ut til at alle byer i India har sin farge: Delhi var graa som en moekkete ulv, Jaipur hadde en slitt roedfarge lik en falmene rose en sen sommer, og Pushkar (hvis du ser bort i fra Holi) har en klar, neon blaa farge som hever byen fra dens toerre, men blomsterfylte, omgivelser. Paa hver side av byen ruver to smaa fjell, toppet av hvert sitt tempel, der legenden skal ha det til at de er bygget for hver av Bharmas to koner, paa hver sin side i sjalusi. Den ene, Shiva tempel, ligger i vest, og den andre i oest.
Vi stod opp halv seks, og rett foer halv syv var vi paa toppen og holdt fru Shiva med selskap da den magiske solen steg opp over fjellene. Vi saa maanen dale, bli moerkere oransje foer den sakte ble transparent foer den ble overskygget av dens mektige storesoester paa den andre siden. Saa fantastisk aa kjenne brisen bli varmere for hver centimeter solen steg. Hoere fuglekvitteret vaakne til liv, og see byen begynne aa roere paa seg langt der nede.

Etter en frokost paa hotellet var det noen av oss som var modige nok til aa bevege oss utenfor hotellets doerer (ikke helt sikre etter at vi maatte signere en krontrakt paa at vi gikk paa egen risiko...). Det var absolutt verdt det! Farger overalt (ogsaa i oerer, neser og paa tenner), og vi gikk alle rundt som levende tivolidukker. Det var som 17. mai, bare utemmet og villt.

Ellers maa jeg si at det er utrolig deilig aa kunne gaa mer enn femti meter uten aa bli hengt paa, snakket til, mast paa, plystret etter, eller plaget. Det er saa stille og fredelig her. Smaa, sjarmerende bakgater bukter seg vei, og vakre tekstiler maler veggene med fantastiske farger.

I morgen venter en aatte timer lang busstur, paa lokal buss, uten aircon, til Udaipur. Krysser alt jeg eier og har for at opplevelsene der bare blir enda bedre!!!

Savner dere der hjemme!
Store fargerike klemmer fra en bleket lilla Sandra :-)

---

Comments

[Daniel K. Pedersen]

Spennende
Heisann Sandra! Utrolig spennende å "følge" deg på reisen. Det er flere på jobben som er inne og sjekker hvordan det går med deg. Kos deg videre på den spennende turen. Vi savner deg selvfølgelig her på Meny! Daniel