Janna!!!

---

"JANNA, JANNA!!!" Det foerste ordet jeg laerte meg paa hindi. Nei, det betyr ikke hei, ellertakk, eller goddag, det betyr saa mye som :"PELL DEG VEKK!!!"
Og ja: det trengs aa kunnes her i India...

India...mmm...en helt ny verden! Ankom Delhi forrige mandag, og fikk helt noia : faa meg vekk! og det tok ikke lange turen foer jeg ble snyltet for sikkert alt for mye penger fra et tursitkontor, men jeg kom meg vekk- langt vekk. Til nord-India, Kashmir, Srinagar. Herlige, fredelige og rolige muslimske Srinagar. Der tilbragte jeg dagene som en prinsesse, paa min egen husbaat paa Nageen Lake, med egen kokk, egen tjener, egen guide og egen sjaafoer. Pga. krig mellom india og pakistan i 89, er det fremdeles stille for turister, og soldater og militaere staar langs veien, hvert gatehjoerne og rundt hver sving. Pga dette kunne jeg aldri gaa alene, saa jeg fikk litt smaaklaus, men ellers var dette et fantastisk sted.

Dro opp i fjellene for tre dager der jeg bodde hos en sigoeyner familie. Det var litt av en opplevelse! Og det er et under at jeg ikke har vaert syk etter aa ha spist den maten der! Der har de ikke dusj, ikke saape, ikke do (eller...det er et utett skur, i en skraaning, med et hull, der du fint kan se hva forrigemann gjorde...), og ingen peiling paa hygiene!
Kvinnene var saa roeffe og mannlige at jeg noedig ville sagt imot dem...! de spyttet og harket og slafset og rapet. Men de var saa soete og vennelige. Klemte meg saa hardt at oeynene stod ut av skallen, og rufset meg i haaret som en liten valp, lo og smilte.

Saa maatte jeg tilbake til Delhi for aa moete gruppen jeg skal reise videre med. Naa er vi i Agra, og har brukt dagen paa aa se Taj Mahal og Agra Fort- begge helt vidunderlige monumenter, som faar taarene til aa presse vei. saa vakkert og skjoert, og saa midt i all den elendigheten og moekka som er rett utenfor murene!

For India er virkelig et land med kontraster: ikke bare fra delstat til delstat, men fra gate til gate og menneske til menneske. Her gaar buisnissmenn og fete, solbrente turister forbi tiggere uten ben og armer. Tuk tuk sjaafoerer og syklister balanserer seg vei mellom loeshunder og hellige kuer. Moekkete uteliggere spytter og tygger betel, mens raaflotte kvinner i elegante saris lett svinger foten unna.

Det vaerste saa langt jeg har sett var i en bitteliten rundkjoering foran Agra Fort i dag: Der hadde en familie slaatt seg ned, lagd et tak av ekle, gamle filler, og mellom noen sprekker saa jeg noe som fikk hjertet mitt til aa synke ned i de svartsotede taerne mine: En kiste. En kiste for en av familiens avdoede, dekket av kanskje det fineste pleddet de hadde...
Tenk det: Rett utenfor spankulerer jeg og irriterer meg over hvor dyrt det var aa komme inn paa monumentene, klager over varmen og leter etter en kald lassi. Og der sitter de: kanskje ikke mat, kanskje ikke drikke i de naremere 40 gradene. Ikke hus og ikke penger. Ikke engang rom for et sted aa begrave sine naermeste...
Da var plutselig ikke inngansbilletten saa viktig lenger, og lassien smakte dobbelt saa godt, og med dobbelt saa mye syndfoelelse paa en gang...

I morgen drar vi videre til Jaipur.
Det er ikke lett aa finne internett her i India, men jeg skal proeve saa godt jeg kan aa holde dere oppdatert!

Shukkria! (=takk)
Sandra

---