Advertisement
Published: April 3rd 2012
Edit Blog Post
31/3- 1/4/2012 Loja For øyeblikket sitter vi på et veldig bra hotellrom i Loja. Hotellet heter Bombuscaro, et stilig middelklassehotell som ligger sentralt til Parque Central. Vi leste at de billigste hotellene ikke var mye å skryte av i denne byen. Rommet kostet $ 50 (etter pruting) inklusive frokostbuffé. Vi gleder oss! Frokosten i morges var ikke mye å skryte av, en kopp kaffe og en skive med avokado på en hjørnekafé før vi tok en drosje til buss-stasjonen.
Loja er bare et stopp på vegen til Cuenca, en by 5 timer med buss videre nordover. Vi busser videre i morgen kl. 9. Bussturen i dag tok 9 timer, inkludert grensepasseringen, og det var i grunnen lang nok tid på svingete veger i en lokalbuss (gode seter, forresten).
Grensepasseringen holdt på å ende i en aldri så liten katastrofe. Det viste seg at Karis oppholdstillatelse i Peru gikk ut 21. februar. Det er godt over en måned siden. Dette hadde ikke vi sjekket, for da vi kom fra Galapagos 21. november, sa passkontrolløren i Lima at han stemplet for 6 mnd. Han må ha vært dårlig i hoderegning! Nå fikk vi beskjed om at vi måtte
dra tilbake til Piura og betale $10 i en spesiell bank. Det var ikke mulig å betale her på grenseovergangen. I dag er det lørdag. Dette ville bety at vi ikke ville kommet i banken før mandag, og tilbake til grensa først tirsdag. Der sto vi da, med bagasjen i bussen som allerede hadde kjørt over grensa til Ecuador. Heldigvis sto vi sammen med en engelsk medpassasjer, og han lovet å holde igjen bussen for oss. Det er ikke fritt for at passets eier sto med skjelvende underleppe og tårer i øynene. Olas pass hadde han også problemer med å forstå pga arbeidstillatelsen, som gjelder lengre enn stempelet for oppholdstillatelsen. MEN funksjonæren lot passene bli liggende på pulten og jaget oss IKKE ut av kontoret. Vi øynet en mulighet for bestikkelser, men måtte vente til det ikke var flere folk utenfor skranken. Da rakte Ola han papirene på nytt sammen med 50 soles (100 kr). I Ecuador bruker de $ og vi hadde faktisk igjen bare 60 soles i kontanter. Ikke mye å forhandle med, men heldigvis nok! Uten å si ett ord ble pass og papirer stemplet. Med litt lettere lommebok, kunne vi igjen klatre opp i bussen –
på ecuadorial side. Dette ble feiret med to iskalde øl, kjøpt da bussen stoppet for tissepause i landsbyen like etter grensepasseringen.
1/4- 3/4/2012 Cuenca Etter 5 timer på svingete, humpete veger, kom vi fram til busstasjonen i Cuenca. Mens naturen fra grensen og fram til Loja var vill og spektakulær med fjell og dype daler kledd med tett og knallgrønn vegetasjon, kjørte vi i dag gjennom grønne daler og vakre, avrundede åser (ligger på mellom 2-3000 moh). Enkelte områder er dekket av pinjetrær (ligner furu med laaange nåler). Det er bare vakkert alt sammen!
Noe helt annet: Fra langt bakover i tida handlet folk herifra med folk fra det, som nå heter Peru. Moche-kulturen (som vi har skrevet om i de tidligere reisebrevene) byttet for eksempel varer med folk herifra. Det har de funnet bevis for i gravene i Peru. Hvor er fortidsminnene, gravene, fra dette området? Det regner mye her, men i hvert fall metallgjenstander må da være igjen. Kanskje får vi svar på dette seinere. Vi får komme tilbake til det. Det vi har lest oss fram til, er følgende: De eldste boplassene i landet er funnet nær Quito og antas
å være ca. 10 000 år gamle. På kysten har man funnet spor av kulturell aktivitet med spesialisert produksjon og arbeidsdeling som er ca. 5500 år gamle og kan være det eldste funnet av slik aktivitet i hele Sør-Amerika (avskrift fra nettet).
Bussene her mangler sikkerhetsseler, dessverre. Kanskje de heller skulle hatt nyrebelter som standard sikkerhetsutstyr…Noe annet vi reagerer på er: Bussene vi har kjørt med både i Peru og Ecuador sender voldsfilmer kontinuerlig. Det går i blod og gørr og dette sitter også små barn og ser på.
Hotellet vi
ønsket å ta inn på i Cuenca heter Hostal La Cofradia del Monje. Det så veldig hyggelig ut, og det anbefalte Karine. Dessverre var det fullt. Vi endte i stedet på et annet hyggelig hotell, som heter Posada del Rey. I utgangspunktet noe dyrere, men med Olas eminente pruting, ble det billigere ($40 ink. frokost). Det ser ut som eieren, ei veldig trivelig dame, gjør det meste.
I ettermiddag, Palmesøndag, har vi ruslet omkring i området. Butikkene er stengt og trafikken moderat. Det rareste vi kom over, var en prosesjon bestående av Jesus som bar korset (han hadde navnelapp på ryggen så ingen skulle ta feil),
soldater og to gjetere(?) til hest og en stor lastebil overdådig pyntet med blomster. Det var flere som var kledd ut som Jesus med korset. Hallo: I dag er det Palmesøndag!
Ny dag og nye opplevelser! Etter en god natts søvn i deilige senger, dro vi på dagstur med ”Expedisjones Apullacta” inn i nasjonalparken: Parque Nasjonal Cajas. Vi ble hentet på hotellet kl.8 i morges. Det hadde ikke meldt seg på flere, så vi hadde guiden for oss selv. Han snakket glimrende engelsk. I byen skinte sola, men tåke og skyer drev innover parken. Området vi besøkte, ligger rundt 4000 moh. Takk for at du la igjen ullundertøyet, Karine! Dette har vært en iskald dag i sol, vind og piskende regn. Vi ble utstyrt med gummistøvler, ikke alle turoperatørene gjør det. Først dro vi opp til et utsiktspunkt, Dvs. vi måtte klatre opp ca 100 høydemeter. Det er tøft når du befinner deg på ca 4200 moh. Beina blir så utrolig tunge, hjertet arbeider på spreng og pusten blir hivende. Vi kom opp – til drivende skyer og lite utsyn. Vi var litt uheldige der, men godt fornøyde med klatreinnsatsen. Området minner noe om vestlandsk fjellterreng, men her
er fjellene mer taggete og lavasvarte. Helhetsinntrykket er militærgrønt, noe det er hele året. For 12000 år siden var området dekket av isbreer, så innimellom de spisse fjelltaggene, er det avrundede daler og høydedrag. Enda langt lengre tilbake i tid lå Andesområdet på havnivå, så innimellom lavasteinområdene så vi marmor også.
Etterpå dro vi ned til 4000 m og nå startet utfordringene: Vi gikk
inn i dette terrenget, nedover og oppover langs små vann og sølete stier. Det mest spesielle var skogen av papirtrær. De kalles så fordi barken består av tynne, myke lag. Disse trærne er mer enn 700 år gamle og kan, siden det regner hele året, vokse på mosesteiner. Vannene i parken er fulle av ørret og det er lov å fiske uten avgift. Vi gikk i nesten 3 timer og mye nedover. Vi gikk en runde, men høydemetrene tilbake til start, var veldig tøffe. Ennå svir det i lungene og støle blir vi i morgen, men turen var utrolig flott. Dette kan vi anbefale. Klarte
vi det, klarer andre det også. Turen ble avsluttet med nydelig lunsj på et hotell lenger ned i dalen. Vel tilbake på hotellet måtte vi ta varm dusj for å
få varmen tilbake i kroppene. Det blir nok tidlig kveld i dag.
Selve byen her er veldig fin. Det er mange hus fra kolonitiden, mange flotte og mange veldig slitne. De fleste gatene er brolagte og munner i det fjerne ut mot grønne åser. Byen er full av museer vi ikke har besøkt (til og med et panamahatt-museum). I kveld spiste vi på restaurant Eucalyptus. Et sted med sjel og en stor peis, som varmet slitne, frosne kropper.
I morgen drar vi videre til en by som heter Baño. Her er det varme kilder og det virker ganske tiltrekkende i skrivende stund.
Karine, vi har allerede booket oss inn på ”hotellet ditt” i Quito fra torsdag til søndag.
Advertisement
Tot: 0.151s; Tpl: 0.021s; cc: 9; qc: 48; dbt: 0.0537s; 1; m:domysql w:travelblog (10.17.0.13); sld: 1;
; mem: 1.1mb
Karine
non-member comment
Hei
Jeg er glad dere likte dere i Cuenca. Jeg tror nesten jeg må ta meg en tur tilbake dit, for jeg har bare vært i byen. Den nasjonalparken så fin ut :o) Jeg kjenner jeg er litt misunnelig, selv om jeg ikke burde være det. En skulle jo tro at jeg hadde fått reist nok for en stund ;o). Kos dere i Baños og Quito. Det blir kanskje en tur til Cotopaxi også? Gleder meg til neste reisebrev. Klem Karine