Advertisement
Published: April 11th 2012
Edit Blog Post
3/4 - 5/4-2012 Banos For å komme fra Cuenca til Banos, må du skifte buss i Ambato. Før kunne du skifte buss i Riobamba, men den vegen ble stengt av lava under et av vulkanen Tungurahuas utbrudd (siste utbrudd i 2006).
Det går bare lokalbusser denne strekningen, og den vi ble "dyttet" inn på, var nok ikke den i best stand. Før start løp en mann rundt med en sprayflaske med godlukt. Roseduften blandet seg med ulike svettedufter - en interessant blanding. Turen til Ambato tok ca 8 timer inkludert en liten matpausen. Stort sett kjørte vi i tåke, så vi har få bilder fra denne veistrekningen, men det vi så, var vakkert med grønne jorder også i bratte ås- og fjellsider.
Da vi kom til Ambato, måtte vi løpe over en fire felts, sterkt trafikkert veg for å nå bussen til Banos. Turen nedover dit tok en time slik at nattemørket hadde senket seg før vi var framme. Heldigvis er dette en liten og rellativt trygg by. Vi vandret av sted sammen med ei canadisk ungjenter, som sikkert var glad for selskap! Hotellet vi tok inn på, heter Hospedaje Santa Cruz. Det er et billig budget-hotell, men
veldig hyggelig og kan anbefales. Her la Kari seg syk med høy feber og diaré. Og det var det hun fikk se av byen. Ola tok seg en times busstur ned til Puyo, en by som ligger nede i jungelen. Her er det ikke mye å se og ikke verdt turen. Det fine partiet er fra Banos og et stykke i retning Puyo. Her er det flere fossefall og mulig å krysse den dype elvedalen i en kurv hengende i en kabel. Det så artig ut, men Ola stoppet ikke for å prøve siden det øsregnet. Det er populært å leie sykkel i Banos og sykle denne biten av veien mot Puyo, sikkert flott i godvær. Selve Banos (betyr bad) er en hyggelig by med varme kilder. Her kan du ta varme bad og få massasje. Byen ligger inntil en aktiv vulkan, og har måttet evakuere flere ganger. Andre aktiviteter er fjellklatring, strikkhopp og rafting. Raftingen er for nybegynnere, hørte vi, og visstnok ikke mye spennende.
Vi ble i to netter før Kari var frisk nok til å dra videre.
5/4 - 9/4-2012 Quito Etter fire timer på buss fra Banos, kom vi til Quito,
hovedstaden. Byen er gammel, arkeologene mener ca 10 000 år, og her bodde det fredelige Quito-folket, som har gitt byen navnet. Disse blandet seg med kystfolket Caras, og ble etter hvert kalt Shyris..., men nå har dere falt av for lengst. Kort fortalt: Incaene overtok byen, men valgte å ødelegge den da spanjolene kom. Det finnes ingen minner fra denne inca-tida.
Vi ble anbefalt å bo på Secret Garden i den gamle bydelen. Dette er et budget hotell. Området er relativt trygt, og det er et viktig bostedsargument. Byen er farlig for naive turister. Kan vi anbefale hotellet? Tja. Det positive er beliggenheten, det hyggelige personalet, reisebyrået Carpe Diem i underetasjen og baren på taket (her spiste vi både gode frokoster og middager, og utsikten over byen er fantastisk). Om kveldene tenner de bål i en eldgammel trillebår her oppe. Det er også mange hyggelige gjester her og veldig lett å komme i prat med folk oppe på takterrassen. Det negative er følgende: Huset er et kråkeslott med trange, mørke og bratte trapper. Rommene er triste og lite velholdte, men bra bad. Vi fleiper med at vi ble satt inn på vann og brød - uten brød (mat må
du betale ekstra for). Resepsjonen er i baren i femte etasje (takterrassen). "Party-faktoren er høy siden de fleste er veldig unge. Siden det er utrolig lytt inn til rommene, får du med deg det meste av lyder/ulyder. Som regel kimet ringeklokka 2 til 3 ganger i løpet av en natt også. Vi kom torsdag ettermiddag og fram til søndag morgen, var det ingen innom rommet for å skifte håndklær, tømme dopapirbøtta, re senger, vaske eller sette inn nye doruller. Om vi ikke sa i fra? Gjett!! Søndag morgen var de ansatte i møte med eieren, og så fikk vi både tømt dobøtta og nye håndklær. Dette er et vanlig problem, fortalte et tysk par vi møtte.
Langfredag brukte vi formiddagen til å kjøpe en iPad på et kjøpesenter. Grunnen er følgende: I Banos presterte Ola å kaste seg baklengs ned i senga - og drepte momentant den lille reisepc'n vår. Skjermen ble knust, dessverre. Så hyggelige kvelder som vi har hatt med å skrive reisebrev og se på bilder! Jo, da, internettkafeer finnes over alt, men dette kompliserer reisebrevskrivingen veldig. Å reparere den gamle PC'en, lønner seg nok ikke, og å kjøpe en ny, liten pc med engelsk tastatur?
Nei, da fant vi ut at en iPad var lurere. Så nå leser dere reisebrev skrevet på det nye vidunderet.
Etter å ha brakt vidunderet i sikkerhet i treboksen med egen hengelås på hotellet, gikk vi opp til La Basilica.Det er en fantastisk kirke, som ikke ligger langt herfra. Langfredag er det parade/opptog i gatene rundt i gamlebyen. Langs ruta var det høyttalere, som overførte den katolske messen i katedralen (tror vi). Gatene var smekkfulle av folk, og vi fulgte med opptoget. Det var ganske sterkt når hele toget ba Fader Vår og sang salmer så det ljomet mellom de gamle husveggene i de trange gatene. Vi la igjen både visakort, pass og mesteparten av pengene på hotellet. Du vet aldri hva som skjer i tette folkemengder. Vi gikk faktisk ganske langt. Det oppdaget vi da vi skulle tilbake. Det begynte å øsregne, og vi var uten regntøy. Med ullgenserene sammenrullet som skjerf, huket vi oss sammem under hver vår nyinnkjøpte miniparaply i håp om å holde genserne tørre. Vi kom, om ikke tørrskodde, så relativt tørre tilbake til start. Resten av kvelden gikk med til å tørke sko, sokker og bukser med hårtørrer.
Lørdag dro vi på
heldagstur med Carpe Diem til Otovalo, en liten by to timer fra Quito. Hver lørdag er det marked her. Dyremarkedet var det vi likte best. Her var det omsetning av kyllinger, høner, marsvin, kaniner, gjess, kalkuner, valper, kattunger, griser og storfe. Det var et øredøvende liv. Marked nr. to var et turistmarked med hovedsakelig klær og suvenirer. Lite spennende for oss som har bodd i Peru en tid. Vi besøkte også en skinnvareby. Vi brukte tida til å gå på restaurant og spise en fantastisk bananasplit hver. Dette må være et mekka for de som er ute etter skinnjakker eller skinnvesker, utvalget er enormt. Vi dro også opp til kratersjøen Laguna Cuicocha. Vakkert sted. Her var det mulig å være med på båttur. Det hadde ikke vi tid til, dessverre. Hjemturen skulle tatt to timer, men det var trafikk-kork, så vi brukte fire. Vi rakk ikke middagen på hotellet og måtte gå til en italiensk restaurant rett ved. Greit med korte distanser i øsregn.
I dag (søndag) har vi stort sett brukt tida til å utveksle reisetips med andre her på hotellet. Det ble ingen museumsrunde for i dag startet regnet veldig tidlig. Det er kaldt og fuktig både
ute og inne, og det er vi rimelig leie av nå. Vi har brukt dagen til å bestemme oss for neste stoppested, og det måtte bli et sted med sikkerhet for sol og varme:
Det blir ingen tur til Ecuadors vestkyst siden det måtte innebære ei lang bussreise gjennom høylandet. Vi er så lei av regn og kulde at vi setter oss på flyet til Cartagena ved Colombias Caribien-kyst. Vi har hørt mye bra om den fra andre reisende i dag. Skulle vi tatt buss, ville det tatt oss minst to døgn. Vi planlegger å bruke litt over tre uker rundt i området her før vi drar tilbake til Lima. Mulig vi ikke får sendt dette brevet på noen dager. Vi har problemer med bildene.
Neste reisebrev:
Fra varme og sol i Colombia (dette postes derfra og vi nyter naa sol, varme og luksus, men det maa dere vente til neste reisebrev for aa faa vite mer om).
Advertisement
Tot: 0.184s; Tpl: 0.013s; cc: 12; qc: 52; dbt: 0.0895s; 1; m:domysql w:travelblog (10.17.0.13); sld: 1;
; mem: 1.1mb
tua linde
non-member comment
hilsen tua og vilhelm
herregud hva dere opplever og så lange reisebrev dere skriver gøy for oss å lese. men jeg ville ikke vært med på akkurat det dere opplevde i Quito, jeg er for pysete til det mens Vilhelm sier at jeg er kresen--- klem fra oss