Advertisement
Published: March 31st 2012
Edit Blog Post
Restaurant Mia Casa i Chiclayo
Eneste restauranten vi har vært på der kokken går med gassmaske. 27/3 – 30/3/2012 Chiclayo Så har vi kommet til Chiclayo, en stor, og etter det vi har sett, lite trivelig by. Vi bor på et hotell ikke langt fra Plaza de Armas. Hotellet heter ”Latinos Hostal”. Det er enkelt og temmelig kjedelig, men med hyggelig betjening. Frokosten tar vi på en kafé rett ved. Vi har også funnet en kjempekoselig restaurant som heter Mia Casa, like borte i gata (ut av hotellet og til høyre). Her steker de hele griseboger over åpen varme i et glassbur ved inngangen. Trivelig interiør, god mat og hyggelige priser. Det eneste aberet er at vi må krysse den trafikkerte gata som går opp mot Plazaen. Uten trafikklys og med peruvianske drosjer i hopetall, er dette en livsfarlig manøvre.
Rundt Chiclayo ligger det mange spennende steder å besøke. Vi valgte oss ut to heldagsturer gjennom Moche Tours (anbefalt av Karine). Begge dagene har vi hatt guider som både har vært flinke i engelsk og kunnskapsrike formidlere av spennende kulturer.
Den første dagen dro vi først til Sipán, et 1500 år gammelt pyramidekompleks bestående av en begravelsesdel, et administrativt senter og med den høyeste pyramiden, den seremonielle, i midten. Dette
var en del av Moche-kulturen, som hadde utspring fra området utenfor Trujillo, som vi skrev om i forrige reisebrev.
I pyramidekomplekset så vi de originale gravene til ”The Lord of Sipán”, ”The old Lord of Sipán” og en prest/kriger. Disse gravene ble funnet i 1987 og var ikke oppdaget av verken gravrøvere eller spanjolene. De ble oppdaget fordi gravrøvere begynte å selge gjenstander fra området. Da myndighetene tok kontroll over området, ble en gravrøver skutt og drept.
Vi var også på et flott museum der. Her fikk vi ta bilder, noe vi ikke fikk lov til på det fantastiske, nybygde hovedmuseet for funnene i Sipán. Dette ligger i Lambayeque. I gravene lå det fantastiske gullkroner, gullsmykker, septere, halsekjeder, krukker med mat etc. etc. I flere graver fant de også beinrestene av en lama og i alle, koner og vakter. Vakter var uten føtter. I følge teorien: ”For at de ikke skulle kunne stikke av fra vaktholdet”.
På denne Web-adressen kan dere se bilder fra museet, og i en meny på venstre side kan dere klikke dere inn på flere bildegallerier fra gravstedet og også fra de andre stedene vi skriver om i dette
reisebrevet:
http://www.go2peru.com/cix_foto1.htm Til sist denne dagen besøkte vi Túcume hvor Thor Heyerdal sto for utgravingene på 90-tallet. På området er det 26 pyramider, som er ca 1000 år gamle. De tilhører Sican/Lambayeque- kulturen. Pyramidene tilhørte rike familier og hadde rom som også ble brukt som bolig. Sannsynligvis ble de rike på handel. Det bygges nå et museum for å vise fram de mange gravfunnene fra området. Guiden sa at det kommer til å bli et spektakulært museum, som skal åpne i august. Skal vi dømme ut fra byggeplassen, og Ola sine erfaringer med entreprenører i Peru, blir det vel heller til neste år.
Vi hadde en riktig hyggelig dag sammen med kun to amerikanske par slik at vi slapp guiding også på spansk.
I dag har vi vært på en ny heldagstur til et museum fra Sicán-perioden (750-1375). Tidsmessig er dette etter Moche og før Inca. Dette var også veldig bra, og kan anbefales. Herfra har vi noen bilder. Hovedattraksjonene var to graver fra Batán Grande, et stort skogsområde med mange pyramider. Gravene ble funnet på 12 m dyp, og derfor ikke plyndret. Gravrøvere hadde vært der, men gitt seg lenge
før de kom så dypt.
Denne dagen ble ganske slitsom, for vi spiste ikke lunsj mellom museumsbesøket og Bátan Grande. Dette var ikke lurt av turoperatøren. Når vi i tillegg måtte gå et stykke av vegen i knallvarme fordi vegen var oversvømmet, og guiden ikke sa hvor langt det var, slik at vi kunne tatt med vann, ulmet det kraftig i den kvinnelige delen av reisefølget med lavt blodsukker. Ikke så vi noe særlig heller og svetten rant i strie strømmer.
Det første vi gjorde da vi kom tilbake til byen, var å kjøpe empanadas (innbakt kjøtt i brød) og store glass med appelsinjuice på en liten kafé. Det gjorde underverker for humøret, og vi så igjen lyst på livet.
I ettermiddag har vi kjøpt bussbilletter til Piura, en småpen, uinteressant by (i følge bøkene). Vi drar i morgen på øverste ”dekk” og på 1. rad. Vi overnatter her fordi vi vil dra videre til Ecuador tidlig lørdag morgen, slik at vi kommer fram før det blir mørkt. Om det er plass på den bussen, vet vi ikke. Det har ikke vært mulig å få bestilt bussbilletter i Chiclayo.
Originalgraven til Lord of Sipan
Det som ligger i graven er modeller av det som ble funnet. Originalgjenstandene er på museet Det finnes forresten en heldagstur til fra Chiclayo, opp til en nasjonalpark som heter Chaparry. Her kan du blant annet se nesebjørner. Karine anbefalte turen på det varmeste, men vi valgte den bort likevel.
Slutt for i dag. Nå skal vi på Mia Casa for å spise middag (saftig, grillet svinekjøtt).
30/3 - 31/3/2012 Piura Vi hadde en rolig morgen i Chiclayo. Bussen gikk ikke før 11, så vi rakk å kjøpe med nistemat. Vi satt som grever og koste oss med Tom Egelands: ”Ringens ende” på i-phonene. Turen tar ca 3 timer gjennom flat ørken med spredte trær. Egentlig hadde det passet om det hadde kommet noen flokker med kameler spaserende...
Vi har kjøpt billetter til Ecuador-bussen i morgen. Turen tar ca 9 timer. Vi hadde håpet at det hadde vært en buss ned høy standard. Dessverre er det bare den vanlige rutebussen. Den har imidlertid do (av ukjent kvalitet). Det gjelder å knipe igjen til vi kommer til byen før grensepasseringen. Her er det lunsjpause, og om rensligheten på toalettene ikke er bedre enn på bussen, står de i hvert fall stille!
Hotellet vi
bor på her i Piura, er ikke noe å skryte av. Costabella, heter det. Det eneste positive er at det ligger i nærheten av Plaza de Armas. Det er ikke lett å finne noe brukbart her – om man ikke velger ”på øverste hylle”. Vi valgte å spare de pengene til seinere. Det er ikke mulig å få frokost her. I morgen laster vi på sekkene, går til plazaen, spiser frokost og så drosje til bussterminalen. Bussen går 9.30 (Loja International). Vi aner ikke hvor vi skal bo i Loja, men har mange timer til å finne ut det på bussen…
Neste reisebrev: Ecuador.
Hilsen to svette ryggsekkturister som har det aldeles utmerket.
Advertisement
Tot: 0.138s; Tpl: 0.012s; cc: 11; qc: 50; dbt: 0.0617s; 1; m:domysql w:travelblog (10.17.0.13); sld: 1;
; mem: 1.1mb
Tua og Vilhelm
non-member comment
hei dere to, vi er helt overveldet over alt dere opplever, for en flott tur dere gjennomfører. men noe slitsomt da. vi gjentar oss selv: skulle gjerne vært med dere. klem