Advertisement
Published: August 23rd 2008
Edit Blog Post
Dag 67. Guiden Aurelio kom til avtalt tid. De to andre som skulle vaere med paa turen hadde ikke mott opp, saa det ble en dagstur alene med guiden.
Etter ca. 1 time kom vi til parken Parque Nacional de Lauca. Vi stoppet og gikk en liten tur, for Aurelio ville vise oss hulene som inkaene brukte aa overnatte i naar de gikk fra La Paz-omraadet i Bolivia til kysten (Arika). I tillegg viste han oss de ulike mosetypene som vicunaene, alpakkaene og lamaene beitet paa.
Vi kjorte et stykke videre og tok av til hoyre for saa aa kjore et lite stykke paa grusvei. Dette for aa se paa en gammel "felle" som ble brukt for aa samle vicunaene, slik at de kunne klippe av ullen.
Vi kjorte tilbake til hovedveien og hadde etter litt et stopp ved "restauranten" vi skulle spise lunsj paa, for saa aa kjore videre til Parinacota. Der saa vi paa den gamle kirken fra 1700-tallet, med adobevegger (adobe er soltorket leire som er formet som murstein). Taket var av icchu (straa). Paa det lille markedet utenfor kirken fant vi endelig "juli-premien" til Trond.
Saa bar det videre mot Laguna Cotacotani,
Vicuna paa beite
Sto rett ved stien paa vaart forste stopp. paa en svaert daarlig og humpete grusvei. Underveis saa vi mange chungara (en kaninart som lever oppe paahoyslettene). Det var ogsaa mange typer fugler aa se langs veien.
Da vi kom fram til Laguna Cotacotani var det slutt paa veien, saa vi gikk langs bredden av innsjoen. Guiden gikk fremst og spilte paa gitaren sin, han sa at fuglene ble mer rolige og mindre skvetten da. Vi gikk saa opp paa en hoyde for aa faa best mulig utsikt til vulkanene Pomerape (6 280 m) og Parinacota (6 324 m). Paa vei opp ble vi ganske tungpustet, og da viste Aurelio oss en plante som vi kunne knuse med fingrene for saa og lukte paa den. Da ville vi aapne opp for mer oksygen. Det var ogsaa vanlig aa spise litt av planten, men det provde vi kun en gang den smakte ikke noe saerlig. Vi satte oss ned paa toppen og not utsikten mens vi spiste kjeks og peanotter. Og vi drakk selvfolgelig masse vann hele tiden.
Paa toppen, da vi var fullstendig trollbundet av vulkanene, spurte Aurelio "tilfeldigvis" om vi hadde planer om en annen tur imorgen. Vi satt bare og nikket. Klart vi ville ha
mer av slike syn. Saa imorgen blir det en ny tur.
Aurelio gikk tilbake samme veien tilbake til bilen, mens vi fortsatte ned fra hoyden og hadde en spasertur rundt innsjoen. Etter ca 1 time traff vi Aurelio igjen i andre enden av innsjoen. Det var naa tid for lunsj, saa vi kjorte tilbake til restauranten. Lunsjen besto av faaresuppe med urter og gronnsaker til forrett og stekt alpakka med ris til hovedrett. Suppen var kjempegod, men alpakka"biffen" var noe seig og torr. Middagen kostet 32 NOK for oss begge.
Etter maten gikk turen videre til Lago Chungara for aa faa et bedre inntrykk av vulkanen Parinacota. Ved stoppet ved Lago Chungara var den eneste gangen vi motte andre turister. Vi kjorte helt til grensen mellom Chile og Bolivia for vi returnerte til Putre.
Da vi kom tilbake til hostellet var Georg alene, for Marysol hadde reist til Arica for et par dager. Eirik laget noe enkel mat til oss tre, og vi koste oss med litt rodvin. Det ble tidlig sengetid - vi var saa trotte etter turen.
Advertisement
Tot: 0.152s; Tpl: 0.013s; cc: 10; qc: 28; dbt: 0.0777s; 1; m:domysql w:travelblog (10.17.0.13); sld: 1;
; mem: 1.1mb
Odd Magne
non-member comment
Hei , på dere :-) Ser dere har det som plommen i egge ja ! Kjekt å se dere er både høyt (er det høyde trening ??) og lavt . Håper dere koser dere . Må bare si at dere er utrolig flinke til å skrive hva dere opplever og ikke minst legger inn noen bilder. Kos dere vider på reisen og så får vi sitter her i heimlande og se at sommeren er på hell :-(