Ouro Preto - nydelig by, daarlig form

---

Etter et par dager paa reisefot er vi kommet til Ouro Preto. Her ble det i sin tid funnet gull og edle steiner, hvilket dannet grunnlaget for fremveksten av denne byen. Her er det kirker, gamle gruvearbeiderskoler, universiteter, kafeer, museer; alt i gammelkolonialsk stil (bygget av portugiskerne ved hjelp av slaver paa 1700-tallet). Den ligger imellom aaser og fjell inne i landet i delstaten Minas Gerais, og har cirka 45000 innbyggere (i sentrum). Det er en utrolig fin by som vi dessverre ikke faar anledning til aa nyte fullt ut. Grunnen: vi er blitt syke. Det har vaert en del ruskevaer rundt omkring paa vaar reise, og som tidligere nevnt tar ikke brasilianerne isolasjon og denslags saa hoeytidelig. Vi har vaert smaafoerkjoelet i perioder, men naa har feberen kommet, og Siri har faatt besoek av en gammel fiende; bihuletrollet. En medvirkende faktor kan vaere reisen fra Itacaré til Porto Seguro i forgaars. Da ble vi stuet 130 mennesker inn i en buss med 80 seter, og naa satte de ikke opp ekstra buss. Folk stod som sild i toenne, det var smellvarmt, og svetten dryppet fra taket. Som kompensasjon maatte vinduene settes paa fullt gap, og naar man da har vindusplass, det poesregner ute og bussen kjoerer i 120 km/t, saa er man litt saarbar.

Vi dro videre fra Porto Seguro (soer i staten Bahia) med fly, til Belo Horizonte, som er en svaer by og hovedstaden i staten Minas Gerais. Fra Belo Horisonte dro vi rett videre til Ouro Preto (to timer med buss, bussen krasjet med en annen buss etter 20 sekunder! Men bussjaafoerene bare tok en hoeylytt samtale utafor, og saa kjoerte vi videre). Belo Horizonte var forresten en utrolig vakker by, ut fra det lille vi saa, saa kanskje det kan vaere verdt aa sjekke ut ved en annen anledning.

I tillegg til feberen har Haavard faatt en liten mental utladning etter aa ha tatt imot nye inntrykk med aapne armer, aapen munn og aapne oyne i snart tre uker. Det foeles bissart aa vaere i en saa utrolig vakker by som Ouro Preto, og egentlig ikke ha lyst til aa gaa rundt og kikke. Det har vaert saa mange nye inntrykk, og det er overraskende energikrevende aa reise rundt og bare snakke portugisisk. Saa disse to dagene i Ouro Preto bruker vi litt til aa lade batteriene til den siste uka i Rio. Vi reiser til Rio i morgen, med nattbuss (type "leito" dvs. nattbuss med seng!!). Vi er fremme i Rio kl 05:00 torsdag morgen, og skal rett til vaar venn Rafael, og saa skal vi innlosjeres paa et hotell paa Copacabana for helgen. Hotellet drives av en venn av Rafael, saa vi har faatt bra rom til bra pris. Reisebudsjettet vaart er voldsomt i forhold til hva vi faktisk har hatt bruk for, saa vi kan flotte oss litt naa paa slutten av turen.

Bortsett fra at vi er i litt daarlig form, saa er dette helt glimrende. Dvs. ett lite skjaer i sjoen: Siri sliter litt med aa finne vegetarmat en del plasser, og paa busstasjonen i Belo Horizonte var det ikke saa lett aa vaere Siri naar en hamburgermann ble fornaermet over aa faa en bestilling paa burger uten kjoett (eller Moelven-burger som vi sier i Mjoesdistriktet).

Altsaa, bortsett fra sykdom og vegetarmatproblematikk er dette her helt overlegent. Vi er blitt godt vant til Brasil (spraaket, pengene, folks vaeremaate, organiseringen av ting etc), og det hender at man blir litt lei. Men dette er bare et tegn paa at man har en rik opplevelse, saa vi foeler oss meget heldige!

---