Advertisement
I Hong Kong var det endelig tid for litt luksus. VI håpet å leie en stor leilighet midt i smørøyet (sammen med Tonny), men den glapp foran øynene våre, så det ble to deilig store hotellrom. Første kvelden brukte vi selvsagt til å finne første mulige matbutikk og gikk fullstendig bananas. SÅ deilig å endelig se igjen "internasjonale" varer. Etterhvert skjønte vi at vi var i en særs ekslusiv butikk med KUN importvarer. Og tilhørende priser. Da vi etterhvert kom tilbake til hotellrommet (studio) skjønte vi at vi kanskje hadde kjøpt litt mye for tre dager. Det tøt ut godterier, pålegg, cola zero, vann, gatorade, redbull, juice, ost, skinke, syltetøy brød, baguetter etc. Første dagen i Hong Kong ble brukt på Disneyland. For en gedigen skuffelse (i alle fall for oss voksne som vet hva det koster). Det var enorme køer til veldig dårlige "rides". Og Asiatere er glae etter Disney og tegneseriefigurer. Et eksempel; Å fly Dumbo 2,5 m over bakken (som for oss burde vært en øvre str-grense på 140 cm), brukte vi over 45 minutter i kø på. Grunnen er 60% voksne asiatiske, UTEN BARN, som muligens fikk orgasme av å sitte i plastfiguren Dumbo.
Andre dagen
Windowshopping
Gutta "nyter" livet mens vi voksne er på shopping.dro vi på oppdagelsesreise med Tonny, rundt om i Hong Kong. Bl.a til" Walk of Fame", hvor vi selvsagt ville se statuen, stjerna og håndavtrykket til Bruce Lee. Etter noen timer dro vi videre til et deilig område litt utenfor byen, kalt Stanley. Fikk følelsen av å være ved den franske riviera, og absolutt ikke i Asia. Mange små cafeer, små butikker og små forhold. Og veeeldig dyrt. Senere på kvelden dro Tonny og Sigurd på byen. Som nok en gang har vist seg å ikke være veldig taktisk, mtp at vi skulle fly til USA dagen etter. 24 timer på tur med kuppelhode og to små barn...
Vel, vi kom da til USA i god behold. Selvsagt hadde vi noen epler i håndbagasjen, og Sigurd valgt å ikke bare legge de fra seg (ved immigrasjonen), men heller spørre hvor han kunne kaste de. Det var en taktisk blunder. Etter over to timer i kø, ble vi vist inn i en ny kø som så like lang ut. Der ville de finne ut av hvordan vi kunne på deklarert eplene, slik at vi kunne ta de med inn. Ingen hadde forståelse for at vi ønsket å kaste dem.
Transformers på Hollywood Boulevard
Rasmus ver først skeptisk, men etterhvert var det bare gøy. Å komme seg til et eller annet sentrum fra LAX er ikke lett for bønder i byen. Det endte med at vi tok gratisbussen til Budget bilutleie. Budget "ga" oss en deilig liten SUV vi kunne få bruke i en uke. Det var virkelig rart å skulle sette seg inn i en bil på venstre side, og i tillegg kjøre på høyre side av veien. Vanskelig for Sigurd som måtte nullstille alt han hadde vent seg til i Asia. Nok engang ble vindusviskerne satt på for å skifte fil etc... (Les reisebloggen fra Australia og speilvend alt).
Det ble noen merkelige dager i LA. Å bo på motell, som koster det samme som et flott hotell i Asia, føles ikke godt. Og absolutt alt er så dyrt. Er det mulig å leve sånn? Penga bare flyr og det er skummelt, ja. Mulig vi må leve på almisser av gode venner og familie når vi kommer hjem. Lukas starter jo I skole I august, det er vel gratis frukt der? Da sparer vi litt derJ
Etter to uker i LA, har vi sett hva stedet har å by på. Det er stort, bråkete, men med noen perler innimellom
all kaoset.
Vi hadde bestemt oss for å prøve å få til en roadtrip fra vest (CA) til øst (FL), men var da avhengig av en bobil. Etter litt undersøkelser fant vi ut at det å leie ville komme på ca 8.500$ / 9.000$ for 60 dager. Men da må bilen leveres på riktig tid, uten skader etc. For hver time etter kl 11.00 AM, koster det ytterligere 25$. Og så er det ekstra for ditt, ekstra for datt. Løsning ble å søke på nettet etter brukt bobil, og rett og slett kjøpe en selv. Og det fant vi... Problemet er bare at det er vanskelig å få overført papirer, forsikring etc, så lenge du ikke har adresse i statene, social security number, etc... Vi fikk lov til å bruke adr til selgeren, og han avsluttet ikke forsikringen sin, men førte på meg som bruker av bilen. Tydeligvis HELT andre forhold her enn i Norge, men vi krysser fingrene våre og håper det går bra.
Bilen virket veldig fin og flott til å være fra 1996. Vi tok kontakt med et stort RV-senter (Metro RV), som tok en 50-pkt sjekk og utbedret diverse saker som ikke fungerte. Nå
er bilen i tipp topp stand.
I LA har vi bodd noen netter på motell (ca 80$/natta), noen netter på hotell (150$/natta), en natt på en RV-camp (55$/natta) og flest dager i et tilfeldig valgt nabolag i nærheten av Venice/Santa Monica (ca 0$/natta, men det føltes litt dodgy). Det er riktignok lov å parkere, men å bo??? Neppe. Det er slik at det tidligere var helt greit å parkere (to/tre dager) utenfor f.eks Walmart, men der er det vist kommet noen endringer. Skjønt vi fikk beskjed fra "Sherriffen av Nordre LA" at det var helt greit å stå over natta. Det har vi uansett valgt å IKKE gjøre.
Bobil-livet har nå endelig begynt for fullt. Samme dag som vi skulle ut av LA, møtte vi en fantastisk svensk dame, Katarina, og hennes to deilige barn. Det var så herlig å kunne snake med noen som ikke var asiatisk eller amerikansk. Håper vi ser dem til sommer I Oslo!
Vi satte kursen ut av LA så snart bilen var ferdig hos verkstedet og tenkte Legoland ved Carlsbad (kun 1,5 t, nei, 2 timer med RV) var en passe start. Vel fremme ved Oceanside RV Park, og vår første
overnatting med et fungerende hotell på hjul, finner vi ut at Legoland er stengt de neste to dagene. Selvsagt hadde vi allerede fortalt og fristet guttene med hvor vi var på vei. Fantastisk. Dagen gikk for det meste til å slappe av, nyte dagen (solskinn), vaske bilen (inne/ute), vaske klær og bli kjent med Carlsbad. Vi fant en skateplass. Lukas er blitt helt hektet og er nå faktisk tøffere og flinkere enn pappa'n. Sigurd har nok blitt litt for "sprø" i skjelettet og tung i kroppen. Han liker det dårlig, men elsker at han nyter.
Merete og Thomas (Wisløff skulle til San Diego og besøke familie. Vi bestemte oss for å møt dem der, enda en by vi kan krysse av. Vi ble invitert hjem til Kristin (søster til Thomas) på middag og lek. Gjett om det var populært! Kristin og Henrik har to jentr på alder med våre og det gikk så det sang. Lukas og Rasmus trengte virkelig til å leke…og spesielt med noen some r norske! Det var deilig for oss voksne også å kunne prate med noen vi kjenner. Kristin forbarmet seg over oss og ga oss faktisk 1 kg med brunost! Og grovt brød!
Og var en herlig vertinneJ Takk, tusen takk!
Well, videre på tur! Ferden videre gikk til Las Vegas. What a city! Det er et sted man er nødt til å oppleve _ uten barn. Der er det nada å gjøre for små barn og ALT handler om gambling.Campinglivet I USA er ikke det same som I Skandinavia. De plassene vi har vært på hittil har vært med lite grønt omkring og lite barnevennlig egentlig. I Las Vegas var campingplassen en stor parkeringsplass. Ikke plen, ikke trær, bare concrete. Været var varmt og solrikt de 3 dagene vi var der. Vi kjørte til noe som heter Red Rock, ikke langt unna sentrum. Steinformasjoner som vi klatret på. For et fantastisk sted. Vi fikk oss et par timer der ved å klatre på steinene. At Lukas og Rasmus hold tut var imponerende. Okidoki, lets get a move on, get a groove on. Siden vi er så “nærme” mååå vi vel til Grand Canyon? Tja, etter Red Rock følte vi vel at vi hadde sett det. Valgte allikevel å kjøre mot GC. Stoppet mandag (30/4) kveld i en liten by som heter Williams. 2500 innbyggere. Har ca 4 mill besøkende I året.
Lukas + skateboard + Venice Beach = SANT!
Legg forøvrig merke til muligheten for å skaffe seg "Medical Marijuana". Det stinket hasj over alt. Hvorfor? Fordi toget til Grand Canyon starter her. Dette er en skikkelig gammel cowboyby og det melker de for alt det er verdt. HVer morgen og kveld er det et lite cowboyshow (duell) I byen, dvs ikke en sånn stor by som vi er vant til – en sånn liten en som er sjarmerende. Gamle bygninger, mye retro og mange cowboyhatte-butikker!. Fikk faktisk vite at under mange av bygningene er det gamel kinesiske vaskerier og opiumshuler. Ikke noes enter selvsagt, ikke en Walmart engang. But that’s okJ Var på Twisters, den eldste diner I Williams. Karina kjøpte en shake. De lages på den ekte måten, I metallkopp og greier. Man, den smakte godt!
VI tok oss “bryet” å kjøre til Grand Canyon, nesten helt sikker på at vi ikke ville synes det var noe særlig siden vi har vært på Red Rock og at det ville være infisert av turister. My Godski for et sted. Er man I nærheten MÅ man simpelthen dra og se. For et sted og det bare fortsetter og fortsetter… Fantastisk!
Etter å ha sett dette flotte stedet bestemte vi oss for å kjøre videre. En overnatting på rest area (sammen med trailere) kom
vi oss til New Mexico. På en hunch kjørte Sigurd av hovedveien og mot en nasjonalpark, Blue Water Lake. Rett før inngangen til parken ligger en bitteliten rv ranch. Den var egentlig ikke åpnet ennå, men vi fikk lov å komme inn. Her har de hester og høner, så gutta har hjulpet til med å gi hestene mat og hente egg hos hønene. Der er Rasmus Ganske tøff. Han går rett inn til disse fuglene, dytter dem til siden og tar eggeneJ Har vært her I to dager. Et fantastisk sted, men det er på tide å komme seg videre – mallet er Albuquerque. Vi kjører Interstate 40, om noen er interesserte (kom gjerne med tips).
Advertisement
Tot: 0.122s; Tpl: 0.014s; cc: 11; qc: 48; dbt: 0.0417s; 1; m:domysql w:travelblog (10.17.0.13); sld: 1;
; mem: 1.2mb
