Advertisement
Published: February 6th 2009
Edit Blog Post
Dag 230 og 231. I dag hadde vi bestemt oss for aa gaa tur i “Rose Valley”. Under frokosten kom Jose og satte seg med oss. Vi fortalte hvilke planer vi hadde for dagen, og han ville gjerne slaa folge. Etter frokosten kjopte vi bussbilletter til imorgen, videre til Gaziantep. Siden bussen ikke skulle gaa for kl. 20.30, bestilte vi ogsaa en guide tur til imorgen (hostellet bruker et annet byraa enn det forrige!).
Til begynnelsen paa stien var det ca. 1 km aa gaa. Vi klarte fort aa gaa oss bort og ble gaaende langs en asfaltert vei et par km for vi fant ut av “kartet” hvor vi var. Det ble ingen tur i “Rose Valley”, men i “Red Valley” istedenfor. Men, det gjorde absolutt ingenting, for dalen var helt nydelig - med spennende fjellformasjoner, masse smaa kapeller og duekleiver hugd inn i fjellsidene. Overalt i Cappadocia (regionen) er det duekleiver hugd inn i fjellet. Dette gjorde de for aa samle dueskit, som de brukte som gjodsel paa de smaa jordlappene de hadde. Noen av duene ble ogsaa brukt som “brevduer”.
Vi gikk ned til landsbyen Cavusin - en tur paa ca. 2 timer. Jose hadde
vaert i omraadet for, og ville gjerne vise oss en plass som han hadde likt saa godt da. Han mente aa huske at det var et par km videre fra lansbyen, og det skulle gaa en sti over fjellet - til stedet. Vi provde flere stier, men alle viste seg aa vaere blindveier. De endte opp i bratte fjellsider. Tilslutt bestemte vi oss for aa gaa langs veien. Da vi kom fram, viste det seg aa vaere feilt sted. Vi hadde endt opp paa Pasabag. Pasabag er kjent for at “pipene” der har 3 topper. Det var et “sjokk” aa komme ned dit - det krydde av turister, mest asiatere. I lopet av hele turen hadde vi kun mott 3 andre turister.
Siden det naa var blitt seint paa dag og at vi ikke hadde spist siden frokost, bestemte vi oss for aa gaa tilbake til Goreme. Vi var innom en butikk og kjopte med oss noe brod og kjeks, som vi”gnaflet” paa, de 7 km tilbake til hostellet. Da vi kom fram var det blitt morkt. Vi snudde i doren og gikk for aa spise middag. Paa kvelden ble vi sittende aa snakke med Nils, Anders og Jose,
Parkering
Utenfor en av tekafeene i Goreme. og vi delte en flaske god Cappadocia rodvin.
Onsdagen sto vi tidlig opp og pakket. Det var utsjekking innen kl. 09, og vi maatte ha tid til aa spise frokost for vi ble hentet kl. 09.30 til dagsturen. For vi kjorte sa vi “hadet” til Nils og Anders, som skulle tilbake til Ankara (hvor Anders jobbet som frivillig i en utvekslingsorganisasjon). Jose skulle videre til Erzurum, men for det ville han gaa til stedet vi letet etter igaar - som han hadde funnet ut het “Honey Valley”.
Turen vi hadde bestilt til idag viste seg aa inneholde mye av deet vi hadde sett igaar. Da vi var i Pasabag ble vi tilsnakket av en tyrker. Han spurte (som alle gjor) hvor vi kom fra.Da vi svarte at vi kom fra Norge, begynte han aa snakke norsk med oss. For oss var norsken hans svaert gammelmodig, saa vi spurte hvor han hadde laert det. Han hadde laert det ved aa lese gamle boker av Ibsen. Rett for han snakket til oss hadde vi hort at han hadde snakkeet japansk, saa vi spurte hvor mange spraak han kunne - han kunne 17, men han unnskyldte seg over at de fleste
var europeiske.
I tillegg til det vi ogsaa saa igaar, var vi innom et keramikkverksted. Det var en familiebedrift som hadde vaert i familien i 6 generasjoner. Vi fikk se ulike ledd i produksjonen, og til sist ble vi geleidet inn i butikken deres. De laget de nydeligste ting; fat, skaaler, karafler, vaser...
Siste stopp paa turen var vinsmaking - vi fikk smake baade rod- og hvitvin. Rodvinen fra Cappadociadistriktet er den beste vi har smakt, baade i Tyrkia og Hellas. Vi kjopte med oss en flaske rodvin. Da vi kom tilbake paa hostellet fikk Eirik byttet noen boker, for vi gikk for aa spise.
Kl. 20.30 tok vi minibuss fra Goreme til Nevsehir, hvor vi byttet buss. Turen fra Nevsehir til Kayseri tok 1,5 time. Der ble vi sittende aa vente til nattbussen til Gaziantep skulle gaa, kl 24). Terminalen i Kayseri var kjempestor og forholdsvis ny. En kar kom bort til oss da vi satt og ventet paa bussen - ville vite hvor vi var fra. Han kunne stolt fortelle at han kunne litt spansk, fransk, tysk, engelsk...Han tok oss saa i haanden og takket for at vi hadde latt han snakke med oss. Etterpaa
gikk han og sirklet rundt oss, og frisket tydeligvis opp gloser for seg selv - mens han stott kikket bort paa oss.
15 minutter seinere satte det seg en barnefamilie paa seks seg like ved der vi satt. Gutten paa ca. 3 aar begynner aa se nysgjerrig bort paa oss, og snart har hele familien oppmerksomheten mot oss. Jane vinker til gutten, til stor begeistring for familien. Faren hvisker noe til datteren paa ca. 7 aar, og saa vinker hun til oss og sier: “Hello, how are you?” Alles oyne rettes mot oss, og da Jane svarte: “I'm fine, how are you?” smilte jenten og gjemte seg sjenert i farens fang - og alle begynte aa le. Mange av de som satt i naerheten fulgte nysgjerrig med.
Bussen var framme i Gaziantep kl. 05.30. Det var raatt og iskaldt. Vi synes det var i tidligste laget aa gaa aa lete etter hostell/ hotell, saa vi ventet paa terminalen fram til kl. 07. Da tok vi drosje de 6 km inn til sentrum av byen og fikk rom paa Hotel Guluoglu. De fleste overnattingsstedene i byen er forretningshoteller, det er dette ogsaa. Hotellet hadde ogssa et konditori paa gateplan,
med inngang fra resepsjonen. Det var en fornoyelse aa komme til et rom som var litt oppvarmet. Det er forste gangen saa langt i Tyrkia. Som vanlig etter nattbuss var vi stuptrotte, selv om vi fikk sovd et par timer paa bussen. Jane, som ikke klarer aa sove med kalde fotter, tinte beina med haarfoneren som var paa rommet. Vi sov fram til kl. 12, og gikk for aa se oss om.
Siden vi ikke hadde kart over byen annet enn i guideboken, hadde vi den framme i begynnelsen. Det sluttet vi med, for hver gang vi hadde den framme kom det folk som ville hjelpe oss aa finne fram, gjerne folge oss ogsaa. De er veldig hjelpsomme. Det var lett aa se at vi hadde kommet lengere ost i Tyrkia; folkene var annerledes kledd, oppforte seg annerledes og vi ble beglodd av de fleste vi passerte. Prisnivaaet er i tillegg mye lavere paa mat her - kanskje halvparten av det vi har betalt paa de turiststedene vi ellers har vaert paa.
Etter en stund gikk vi for aa spise paa en kafe ikke langt unna hotellet. Vi bestilte kylling i tomatsaus og rotgronnsaker. Vi fikk i tillegg
tyrkisk ris med bonner, brod, salat, et fat med sitron og neper. Vi fikk ogsaa et glass hver med drikkejoghurt/ kefir (er ikke helt sikker paa hva vi skal kalle det). Maten var god, men Jane lot drikken staa urort. Da Eirik tomte sitt glass, sa at det smakte kefiraktig, og smaabrakk seg etterpaa - fant Jane fort ut at dette ikke var noe som trengtes aa smake paa. Vi betalte 13,5 YTL (ca. 54 NOK) for all maten. Etterpaa gikk vi tilbake paa hotellet og saa paa BBC paa TV noen timer. Det var lite fristende aa gaa ute - det hadde begynt aa regne masse.
Advertisement
Tot: 0.158s; Tpl: 0.017s; cc: 11; qc: 52; dbt: 0.0928s; 1; m:domysql w:travelblog (10.17.0.13); sld: 1;
; mem: 1.2mb