Advertisement
Published: February 6th 2009
Edit Blog Post
"Gipsy Girl"
Ogsaa fra en gulvmosaikk - men dette er det eneste som er bevart. De tror at det kan vaere en mosaikk av Alexander den Store. Dag 232 og 233. Det var en tung og regnfull dag, saa vi pakket paa oss regnjakkene for vi gikk ut. Vi hadde baade hort og lest at museet i Gaziantep var vel verdt et besok, saa vi gikk for aa besoke det. Paa veien spiste vi kringle med sesamfro, siden vi hadde “forsovet” oss til frokosten paa hotellet. Like for vi kom til museet ble vi stoppet av 4 menn i dress - de fortalte at museet stengte om 15 minutter, for saa aa aapne igjen kl. 13.
Vi gikk derfor tilbake mot hotellet; Jane kjopte en Garnier haarfarge paa en svaert butikk i et kjoptesenter, og betalte kun ca. 20 NOK. Siden vi regnet med at vi om til aa bruke litt tid paa museet, gikk vi for aa spise lunsj paa en liten lokal kebabsjappe. Det virket som et populaert sted - det var mange folk innom mens vi var der. Maten var god og billig. Paa de fleste spisestedene er det en vask i lokalet, slik at man kan faa vasket hendene for/ etter maaltidet.
Etterpaa gikk vi tilbake til Gaziantep Museum, som naa var aapent. Vi betalte 6 YTL for oss begge, og
Gulvmosaikk
Det var ikke lov aa bruke blitz inne i museet. fikk brosjyre paa tyrkisk da vi spurte om de hadde noe informasjon paa engelsk. Det arkeologiske museet har utstilt mosaikker og gjenstander fra utgravningene i Belkis Zeugma. Belkis Zeugma var en romersk boplass fra det 2. aarhundre e.Kr. Alt ble flyttet til museet i Gaziantep fordi Belkis Zeugma ble oversvomt da tyrkerne bygde Birecickdemningen. Det mest kjente, og hoyepunktet paa museet er mosaikken “Gipsy Girl”. Vi gikk i et par timer i museet, og det var fasinerende aa se de flotte detaljene i gulvmosaikkene - og samtidig vite hvor gamle de er. Det var ogsaa utstilt mynter, smykker, krukker mm.
Etter museumsbesoket gikk vi tilbake til hotellet, for Jane var blitt ganske kald - og det var fortsatt drittvaer ute.
Paa kvelden gikk vi til Zilgit Kafe/ Bar, for Eirik hadde lest i reisehaandboken at de serverte ol der (det er svaert faa steder de har serveringsloyve). Det tok litt tid for vi fant det, og det var tomt og kaldt der - saa vi ble ikke sittende lenge der. Vi tok heller turen til en kafe, ganske naert hotellet, som kun solgte grillet kylling. Vi kjopte hver vaar ½ kylling med ris og salat til. Sist vi
spiste saa god og saftig kylling, var da Eirik grillet kylling hjemme.
Vi hadde lyst aa dele flasken vi hadde med Cappadiciavin paa rommet, og spurte etter glass i resepsjonen. Resepsjonisten skjonte lite, og da Eirik pekte paa glasset hans lurte han paa om vi ville ha te. Tilslutt tegnet Eirik et vinglass paa et stykke papir, og resepsjonisten skjonte endelig hva vi ville ha - han skulle faa sendt opp to glass til rommet vaart.
Fredagen sto vi opp i aattetiden og pakket, for vi gikk for aa spise frokost. Spisesalen var i overste etasje, saa vi hadde fin utsikt utover byen. Etter maten gikk vi ned i resepsjonen, sjekket ut og spurte om de kunne ringe etter en drosje for oss. Det viste seg aa vaere vanskelig aa faa fatt i drosje, saa en av de paa hotellet hentet bilen sin og kjorte oss til bussterminalen. Vi synes at det var veldig snilt av han, og ga han det samme som vi ville betalt for en drosje.
Da vi kom til bussterminalen, ble vi fort tilsnakket til av en mann som ville vite hvor vi skulle. Da vi sa at vi ville til Sanliurfa ba
han oss folge etter han, slik at vi kunne kjope billetter hos “hans” selskap. De var raske med aa selge oss billettene, for bussen sto klar for aa kjore. Vi lop derfor fra billettkontoret til perrongen, for at de skulle slippe aa vente paa oss. Bussturen tok 3 timer, inkludert et stopp for rask lunsj/ toalettbesok. Paa veien kjorte vi over elven Eufrat.
Da vi kom fram til Sanliurfa kom en ung mann bort til oss - han onsket oss velkommen til byen, og ville gjerne vise oss gjestehuset til “onkelen”. Siden vi ikke hadde sett oss ut noen plass fulgte vi med han de 10 minuttene det tok aa gaa til Hotel Lizbon Konuk Evi Guest House. De hadde dobbeltrom med delt bad, frokost og middag til 25 YTL pr. person - saa vi slo til. Rommet var saa som saa, men folkene virket koselige, og gjestehuset ligger sentralt. Vi gikk ut for aa se oss om og spise en lett lunsj, siden det var middag kl 17.
Da klokken naermet seg fem gikk vi til “stuen” for aa spise. Siden de visste at vi hadde spist lunsj, hadde de utsatt middagen til 17.30. Vi skulle ha
pizza med malt lammekjott. Ferida (fruen i huset) hadde laget klart fyll til 24 pizzaer, og vi fikk vaere med Aziz (eieren) til bakeriet. Der laget de tynne bunner, tok fyllet paa og stekte pizzaene i den digre bakerovnen. Hjemme i husene er det mange som ikke har stekeovn til aa steke maten i, saa de gaar til bakeriet for aa faa stekt maten. Alle gaar til bakeren for aa faa stekt pizzaene - siden det tar lang tid aa steke en og en pizza hjemme (for de som har ovn). Vi tok persille- og mynteblader paa pizzaen, presset sitron paa, og rullet de sammen for aa spise de. Det smakte ganske godt.
Etter maten fikk vi te, og vi satt en stund og snakket med Aziz og Ferida. Et av barnebarna deres var der ogsaa (mest for aa hjelpe til), men siden hun ikke kunne noe engelsk var det desverre vanskelig aa kommunisere med henne.
Det var air-condition paa rommet, saa vi satte den paa fullt for aa faa litt lunk i rommet for vi skulle legge oss.
Advertisement
Tot: 0.104s; Tpl: 0.013s; cc: 11; qc: 34; dbt: 0.0626s; 1; m:domysql w:travelblog (10.17.0.13); sld: 1;
; mem: 1.1mb