Advertisement
Published: February 5th 2009
Dag 229. Idag skulle vi bli hentet kl. 09.30 til guidet heldagstur, saa vi var oppe saapass tidlig at vi hadde god tid til frokost. Frokosten her er vel verdt aa nevne. De har en egen meny for ulike frokoster vi kan velge, bl.a. tyrkisk frokost, french toast, musli og fylte pannekaker. Te/ kaffe og rikelig med brod ble servert til. Vi ble hentet av en minibuss, og byttet buss 5 minutter etter - da vi kom til byraaets kontor.
Hostelleieren hadde igaar forlangt at reisebyraaet skulle ha med seg pengene vaare da de hentet oss, men det hadde de ikke. De paasto at de hadde ventet paa oss paa terminalen i Nevsehir. Da vi sa at vi kom kl. 04.30, fikk vi til svar at bussen var kommet altfor tidlig - at den egentlig skulle vaere framme kl.07 (det var den bussen som gikk kl 22 fra Pamukkale). Da Jane spurte om naar de hadde ventet fra, kom svaret seint - at de hadde ventet paa oss fra kl. 06. Da vi saa fortalte at vi hadde vaert der til kl.06.30, ville de ikke diskutere det lenger. Siden turbussen sto og ventet paa oss, fikk vi ikke snakket
mer med de (han vi snakket med var fra reisebyraaet, og som selger turer og overnattinger i Cappadocia - og han var med i minibussen for aa indirekte fortelle oss at vi kunne glemme aa faa pengene igjen fra de...)
Forste stopp paa turen var paa en hoyde, slik at vi kunne ta utsiktsbilder over Goreme. Det var forholdsvis kaldt med bitende vind, saa Jane kjopte hansker her for vi kjorte videre til Derinkuyu. Derinkuyu er en av de 36 underjordiske byene som er aapnet i Cappadocia. De mener at det er ca. 60 til som er delvis eller helt odelagt av erosjon og ras. Undergrunnsbyene ble startet utgravd for ca.4000 aar siden, i Hitittenes tid. Da ble de brukt som lagringsplass for matvarer. De har en ganske konstant temperatur paa 7 grader. Da de forste kristne kom til omraadet i 200 e.Kr ble byene utvidet, slik at de kunne bruke de som tilfluktssted i urolige tider.
De forste kristne brukte de fram til tyrkerne kom, i det 14. aarhundre. Byene ble brukt helt fram til 1950-tallet, den siste tiden som lagringsplass igjen. I Derinkuyu kunne det bo 1500-2000 mennesker i inntil 6 maaneder. Byen er den dypeste
med 7 plan, og gaar ca. 55 meter under jorden. I tillegg er bronnen, som er i det nederste planet, 25 meter dyp. Vi kom forst til kjokkenet, som er paa 1. plan. Gangene mellom de forskjellige planene ble trangere jo lenger ned vi kom. Vi gikk helt ned til 7. plan; der var kirke, moteplass, ventilasjon, bronn og oppbevaringsplass av de dode i krisetid. Man tror at mange av undergrunnsbyene har vaert forbundet med tunneler. I Derinkuyu var det en tunnel som fortsatte i 2 km for den hadde rast sammen. Den gaar i retning av den naermeste andre undergrunnsbyen, som er 9 km unna.
Etterpaa kjorte vi til Ihlara dalen. Der gikk vi forst ned 360 trappetrinn, til dalbunnen. I dalbunnen er det titalls bysantinske kirker hugd inn i fjellsiden - dalen var et favorittsted for bysantinske munker. I lopet av den 4 km lange turen vi gikk nedover dalen, var vi innom og saa paa en av disse kirkene. Vi endte turen i landsbyen Belisirma, hvor vi hadde lunsj. Etter lunsjen fortsatte kjoreturen til Celimeklosteret. Klosteret har et stort kjokken, to kirker, katedral pluss ca. 30 andre rom - alt hugd inn/ ut i fjellet. Her
gikk vi rundt i en liten time og var forundret over hvor utrolig glade munkene maa ha vaert i aa hugge i fjell...
Siste stopp paa turen var Goreme Onix. Der fikk vi se hvordan de behandlet stein og edelsteiner, og hvordan de laget smykker - i veldig korte trekk. Til sist var vi heldige aa faa komme inn i butikken deres - Jane kjopte et skilpaddeanheng i solv, med smaa opaler paa.
Vi var tilbake paa hostellet kl. 17. Paa dagen var det kommet mange flere gjester; bl.a. 2 dansker (Anders og Nils), en italiener og en spanjol (Jose). Vi ble sittende og mase med de til seint paa kvelden.
Advertisement
Tot: 0.087s; Tpl: 0.014s; cc: 10; qc: 28; dbt: 0.0414s; 1; m:domysql w:travelblog (10.17.0.13); sld: 1;
; mem: 1.1mb
