Hard start

---

For aa ha sagt det med en gang 1: Lange bilturer flere dager paa rad med et lite barn er en taalmodighetsprove for baade barn og foreldre, spesielt hvis barnet ikke er helt friskt. (Dette kunne vel flere av dere som har levd ei stund fortalt paa forhaand). For aa ha sagt det med en gang 2: Kabelen for aa overfore bilder fra digitalkamerat til pc ligger igjen hjemme paa Fjellhamar. Ergo faar dere klare dere uten bilder inntil videre.

Sondag la vi i vei med fullstappa Baleno med retning kontinentet. Vi overnatta litt sor for Goteborg. Jesper hadde sin forste natt i telt. Det gikk utmerket. Det gikk ikke saa bra for mor og far, det var rett og slett ganske saa kaldt og faktisk helt ned mot null grader paa morgenkvisten.

Neste dag kjorte vi videre til Ystad for aa ta baat over til Swinoujscie i Polen. Dette var ikke noen god dag. Jesper ville ikke ta til seg mat, var slapp og sur mye av dagen. Paa baaten sov han ikke saerlig godt, ergo gjorde ikke vi heller det. Tidvis lurte vi allerede naa paa hva det er vi har begitt oss ut paa.

Dag tre, tirsdag, blei bedre. Vi kjorte til Poznan, en by med i overkant av 600.000 innbyggere. Byen fikk hard medfart under krigen, men spesielt gamlebyen er fantastisk restaurert. Vi brukte dag 4 til aa se oss rundt her, spise is (Jesper ogsaa for forste gang, det er et kraftig understatement aa si at det falt i smak) og gaa en lang tur rundt en kunstig innsjo der det er verdenscupstevne i padling denne helga.

Dag fem, torsdag, gikk ferden videre til Krakow, Polens storste turistattraksjon. Forstaaelig naar vi naa har vandra litt rundt i gamlebyen. Her er vakkert, folkelivet er yrende. Det forste vi gjorde da vi ankom i gaar, var aa booke oss inn paa campingen (ikke telt, men rom) for de neste fem dagene. Vi tror det er best baade for oss og Jesper aa ta det litt med ro noen dager. Dessuten er det mye aa gjore og se her. Vi har planer om aa besoke Auschwits, en saltgruve Unesco har satt paa verdensarvlista si og aa rusle rundt i byen de neste dagene.

Om Polen og polakker

Polen har slett ikke framstaatt som graatt og trist. Tvertimot ser det ut til at de har kraftig vind i seila hva utvikling av landet angaar. Her bygges det baade veier (som forsinker oss naar vi kjorer) og bygg. Det kan se ut som Polen har kommet seg raskt ut av Jernteppets klamme haand.

Det gaar unna i trafikken. Det er ikke noe land for defensiv kjoring, da kommer du ingen vei. Svaert varierende kvalitet paa veiene, fra glimrende firefelts motorveier til hullete, smale tofeltsveier som gaar innom samtlige landsbyer, baade smaa og store, og likevel kalles Europavei. Men vi kommer oss fram.

Du kommer ikke langt uten aa kunne polsk, i hvert fall ikke der turistene ennaa ikke har vaert. Det er omtrent like enkelt aa gjore seg forstaatt her som i India. Og menyene er komplett uforstaaelige, spennende aa se hva som kommer paa tallerkenen etter at vi har bestilt. Polakkene virker ikke aa vaere et folkeslag som hyler ut i latter helt uten grunn. Vi maa vel kunne si at de er litt trauste uten aa stote noen (det er ikke vondt ment, Agata).

Naa har vi kjort 140 mil og tror det meste av kjoring er unnagjort for ei god stund. Heretter blir det kortere mellom severdighetene og stedene vi har tenkt aa stoppe. Vi ser lyst paa livet igjen!

---