Advertisement
Elven Spree renner gjennom Berlin. Den deler seg i to før den går sammen igjen og danner dermed en "øy", hvor man blant annet kan finne berliner domen.
Vi ankom Berlin rundt 21, og måtte der i fra finne veien til hostelet vi hadde bestilt. Heldigvis møtte vi på en norsk jente som bodde i Berlin, så hun fortalte oss når vi skulle av bussen (det var endestoppet) og viste oss veien til den første metroen. Etter det var vi på egenhånd, noe som (faktisk) gikk fint, bortsett fra at vi mistet en metro fordi vi sto å lurte på om den gikk riktig vei. Mens vi ventet på neste metro kom det en dame bort til oss og spurte om vi var turister, ja sa vi og dermed dro hun fram to kart over metro-systemet. Vi ble så overrasket at vi omtrent ikke fikk stammet fram et thank you. Ikke-norske personer er så mye mer gjestfrie og hjelpsome enn normenn!
Vi kom oss fram til hostelet og fikk et rom, hvor vi møtte to engelske jenter som vi snakket med. De hadde vært på interrail før og nærmet seg slutten på turen, så de
kom med råd og tips
Det sies at man lærer av feilene våre. I så fall har vi lært en del på vår føste dag på intterail. For det første: bestill alltid to netter overnatting om du ankommer en storby sent om kvelden og har lyst å se en del ting. Det hadde vi selvfølgelig ikke gjort og selvfølgelig var det fullbooket på hostelet vi hadde sovet på,så vi brukte morgene på å leite etter et hostel og sove på som hadde plass til oss. Vi fant et relativt fort (selvom det var litt dyrt) og så var det tid for sightseeing! Det føles som vi så alt, selv om vi sikkert ikke gjorde det. Berlin er hvertfall en by som bærer historien sin på utsiden. Planen vår var å se tvtårnet i Berlin og spise lunsj oppe i resturangen på toppen, men på veien stoppet vi for å se berliner domen, som var et masjestetisk syn. Etter å ha sittet og sett på domen en stund, bestemte vi oss for å gå inn og då fikk vi oss en overraskelse, det gikk ann å gå opp og gå rundt kupellen. Der i fra så vi hele
Berlin og Synnøve prøvde å telle kirketårn, men fant ut at det var umulig (det er veldig mange kirketårn i Berlin). Vi fant ut at det ennå var litt tidlig å spise lunsj, så vi følgte kartet mot holocaust memorial, da vi kom fram så vi rester av Berlin muren, men ikke holocaust memorial. Det viste seg at vi hadde lest feil på kartet, så vi var gått riktig, men til feil atraksjon. Vi så holocaust memorial senere på dagen (det lå veldig nærmt hostelet vårt). Så gikk turen til tvtårnet! Men vi fant ut at det var veldig mye kø der, pluss at det kostet 13 € å komme opp og at maten ikke akkurat var billig der. Vi endte derfor opp med å spise nudler på et sted som het "wok to walk", som sikkert var bedre enn maten i tvtårnet.
Så då har vi gått rundt i "hele" Berlin, og det er , mye gåing. Over 2 mil!, skal vi tro på appen min.
Om natten, rundt 4, kom den siste personen til rommet vårt, og i det han går inn døren begynte Synnøve og le i søvne. Det hørtest ut som hun lo av han som kom inn, stakkers fyr! Og på morgen stirret han veldig...
CS - Cecilie
Advertisement
Tot: 0.122s; Tpl: 0.019s; cc: 7; qc: 45; dbt: 0.0842s; 1; m:domysql w:travelblog (10.17.0.13); sld: 1;
; mem: 1.1mb