Veien til Wroclaw, Polen

---

Som tidligere sagt var planen at vi skulle reise til Wroclaw i Polen etter vi hadde vært i Berlin. Så vi valgte oss ut tog og togtider som var enklest, kortest med minst togbytter, og satte avgårde til togstasjonen. Etter hvert skjønte vi det at toget var 10 minutter for seint og da fikk vi plutselig et problem med det neste toget. 10 minutter gikk og ingen tog var i sikte, vi fikk en ny beskjed (på tysk) om at toget var forsinket med ytterlige 5 minutter. Da toget endelig kom var det hele 20 min forsinket og vi hadde ikke en sjanse til å rekke det andre toget.



Så når vi kom fram på stasjonen i Cottbus fant vi oss en ny togrute, som involverte over 4 timers venting og 3 togskifter til. Så vi låste sekkene inn i et skap og gikk rundt for å se Cottbus. Jeg tror ikke vi fant Cottbus, vi fant hvertfall ikke noe som var verdt å se, så vi endte opp i en park, hvor vi slappet av fram til himmelen åpnet seg og vi møtte løpe under tak.



Videre tok vi et tog til Forst, der hadde vi litt over en time på oss, så vi vandret litt rundt (med sekker på). Konklusjonen vår var at Forst var et mye finere sted en Cottbus. Så var det videre til Polen og et nytt togbytte i Zary. Her hadde vi kun 40 min til neste tog, så det ble ikke mye tid tilmå se på ting, men det trengte vi ikke heller, ettersom Zary er et ekstremt lite sted.



Da konduktøren skulle sjekke billettene våre, sa han at de ikke var gyldige i Polen. Noe vi visste var feil, siden vi allerede hadde tatt tog i Polen. Det endte med at han måtte ring noen, som sa at billettene våre ikke var gyldige på det togselskap og at vi måtte betale. Det hadde vært enkelt nok, men vi hadde bare euro og ikke polske penger. Så konduktøren så seg nødt til å kaste oss av slik at vi kunne ta ut penger og ta neste tog. Problemet var bare det at vi var midt ute i ingenmannsland og det var ikke et neste tog den dagen. Panikknivået var så og si skyhøyt. Heldigvis satt det en jente foran oss som hadde hørt (og fortått) hva som foregikk og tilbø seg å veksle noen euro med oss.

Resten av turen satt vi med hjerte i halsen og prøvde å roe pulsen, men til slutt kom vi, heldigvis, fram til Wroclaw...





CS - Cecilie

---