The old capital of Vietnam

---

I dag har jeg igjen vaert ute paa motorsykkeltur og sett paa monumenter. Var aa saa Royal Arena, som er en arena fra 1884 hvor elefanter og tigere pleide aa sloss med hverandre til Kongen og Dronningens fornoeyelse. Kom frem dit relativ tidlig, og det var taake som floet over hele stedet, og jungel som omkranset det. Fikk veldig en Indiana Jones foelelse, og det var skikkeligstemningsfullt. Traff paa en hel gjeng med unger, som alle ville ha tyggegummi og penner. Jeg trodde det bare skjedde i film, og at unger i vaar tid heller ville ha penger, men nei da. Foelte meg litt utilstrekkelig
naar jeg ikke hadde noen tyggegummi eller penner. Deretter dro vi til en kolle som US Army brukte under krigen til aa holde Hue. Fantastisk utsikt, men ille aa vite alt som skjedde der. Deretter var det ut til et buddhistisk tempel, hvor vi fikk snakke med munkene, og se paa at de hadde boenn. Saa besoekte vi en liten roekelse butikk, hvor man kunne se hvordan man lagde roekelse. Og til slutt var det ut til Tu Duc Tombs - gravkammerene til den fjerde keiseren under Nguyen dynastiet. Det var kjempefint, og det var ikke mange turister der heller. Forran gravsteiene til Tu Duc var det en urne til aa sette roekelse, og siden jeg nettopp hadde kjoept meg en livstidsrasjon
med roekelse, saa tenkte jeg at jeg kunne jo tenne en for han. Mens jeg sto der i taaka og proevde aa faa fyr paa en av roekelsespinnene mine, saa hoerer jeg noen lyder bak meg, og der staar det en hel busslass med turister. Jeg tror at de trodde at de forstyrret meg i et moment of worshipping, saa alle sto stille utenfor inngangen, og stirret paa meg mens de ventet paa at jeg skulle bli ferdig. Naa var det jo slik at jeg ikke gjorde noenting, men siden de trodde at jeg visste hva jeg holdt paa med, saa maatte jeg jo late som om jeg faktisk gjorde noe fornuftig. Saa, jeg skuler hardt paa de, fortsetter aa tenne roekelsene mine, bukker forran gravsteinen, og vandrer ut. Da tenkte jeg at jeg var saa godt i gang, saa jeg vandret rundt paa omraadet da, og tente roekelser for alt som var. Foelte meg veldig spirituell.

Vel ute hadde mr. Do funnet seg noen venner, saa vi ble like saa godt sittende et par timer og drikke oel der. Det var kjempemoro. Det var bare mr. Do som snakket engelsk, men det gikk greit. Fikk hilse paa barn og barnebarn, og nevoer. Satt med en fire maaneders guttunge paa fanget, som bare var verdens nydeligste - helt til han ikke likte meg lenger, og satte til aa hylskrike. Naavel... Drakk lokal oel, og spiste smaa kjoettbiter pakket inn i bananblader med hvitloek. Lekte lokal, og proevde aa dytte paa andre turister souvernier, til stor fornoeyelse for de lokale der (kanskje ikke til saa stor fornoeyelse for turistene da).

Hue er kanskje ikke den meste livlige byen, men det er utrolig mye aa se saa fort man forlater bysenteret.

---