Rapport fra dagene ombord

---

Siden sist har vi opplevd en del

Vi har vært innom en flytende landsby ikke så langt unna Phnom Pen. Det var flere tusen som bodde i den byen i hytter av ymse kvalitet. Enkelte av hyttene var i så dårlig forfatning at kunne ramle sammen når som helst. I disse husene bodde det masse barn og at de ikke drukner alle som en er for meg et stort spørsmål. En ting er at de sikkert kan svømme men det er ikke lett for en 2-3 åring å komme seg opp igjen om de har falt om bord. Myndighetene ønsker forståelig nok at det ikke bor barn i de flytende landsbyene. I løpet av turer i denne landsbyen så jeg kun to barn med redningsvest.

Fattigdommen i disse landsbyene er stor og de er plaget med mye sykdommer som f.eks diare. Ar de er plaget med diare er kanskje ikke så rart når gjør sitt fornødende 2 meter unna der de vasker tøy og tar oppvasken..Toalettet er et avluk med fritt fall rett ned i Mekong.. enkelt og greit!

I går var det en tur på det Russiske markedet for å gjøre nødvendig innkjøp, dvs. belte til Michael .Beltet var fint og prisen var helt grei.. men hadde han betalt litt mer hadde han kanskje fått et belte med hull. En av jentene om bord har tatt saken og skal sørge for de manglende hullene i morgen.



På ettermiddagen var det Kiling Field som sto på programmet. Dette er en dyster opplevelse. Nesten ikke til å tru at disse massakrene har foregått i moderne tid.
Når vi gikk rundt på området stakk det opp beinrester og klesfiller etter de som ble drept her.

Etter dette var vi innom en skole som Pol Pot brukte som fengsel. Her har vi vært tidligere så vi bare dasset rundt sammen med de andre.
Men en ny opplevelse var å få hilse på en av to gjenlevende fra fengslet. Han var en staselig mann på 82 år som hadde skrevet en biografi om livet i fengslet. Alle fanger som var innom dette fengslet døde med unntak av 8 personer ( to lever fortsatt). Michael kjøpte boken til den overlevende fangen og fikk selvfølgelig tatt bilde av dem sammen.



Vi har ellers vært på sightsing på ritshaw (usikker på skrivemåten men det er en sykkeldrosje) i en by jeg ikke husker navnet på. På disse syklene er det bare å holde seg fast og håpe på at det går bra!!

Livet om bord er avslappende, spiser , drikker og er med på en utflukt eller to i løpet av dagen.

Michael har blitt morgenfugel og er oppe til kaffen serveres kl. 06:00.. Her en dag spratt han ut av senga og var helt forstyrret, han hadde forsovet seg med minst 15 minutter!

Bilder kommer så fort vi har kommet oss på land.

---