Advertisement
Naa er det lenge siden forrige blogginnlegg, og jeg har saa klart mye aa fortelle. Vi har naa flyttet oss ut av Kina og inn i Mongolia, dette store oede steppelandet mellom Russland og Kina. Den kinesiske OL-komiteen klarte det vi haapte ingen skulle faa til - aa stikke kjepper i hjulene for vaar togreise fra Shanghai til Oslo. OL-komiteen tviholder paa alle togbilletter ut av Kina fram til tre dager foer toget gaar, og vi kunne ikke risikere aa vente saa lenge at visumet vaart gikk ut. Saa vi maatte bite i den sure appelsinen og fly fra Beijing til Ulaanbaatar.
Ulaanbaatar blir ganske treffende beskrevet av reiseboka vaar som et stygt arr i et ellers svaert vakkert land. Det kan vi skrive under paa. Vi gikk en runde i byen paa loerdag, og foelte ganske snart at vi hadde gjort byen. Vi fikk med oss det naturhistoriske museet, som hadde en imponerende utstilling (?) av utstoppede dyr. De hadde ogsaa dinosaurskjelett, for her i Mongolia har man funnet mange dinosaurer under sanden. Vi fikk ogsaa se utstyret fra den foerste bestigningen av Mount Everest av mongolere noen sinne. Det var sterkt aa vaere i samme rom som skiene,
brillene, vannflaska og luene de brukte den gangen helt tilbake i 2005.
Nei, det er ikke Ulaanbaatar utlendinger kommer for aa se, og det samme gjelder oss. De mongolske stepper lokket paa oss som budeia paa sine kyr, og tidlig om morgenen dagen etter vi ankom landet satte vi oss i en sprek offroadbil fra 60-tallet, i full fart ut paa landet. Ca hundre meter etter at vi hadde forlatt hovedstadens bygrenser sluttet asfaltveien, og vi kjoerte over paa en humpete grusvei. Heldigvis hadde vi god sjaafoer. Herberget vi bor paa velger sjaafoerer utfra tre kriterier: de maa vaere hjelpsomme, aerlige og gode mekanikere. Etter bare noen timer paa hadde vaar sjaafoer oppfylt alle disse kravene, og vi var saa fornoeyde at vi bare lo da bilen viste seg ikke aa vaere vanntett i regnvaeret som kom. Vi har vaert paa tur i fire dager og tre netter, og underveis har vi bodd hos mongolske familier. De leier ut hyggelige gerer, mongolske telt, til slitne turister. For en billig penge faar man teltduk over hodet, middag og frokost. Mongolere er veldig hyggelige og gjestfrie, og har en helt spesiell maate aa kommunisere med mennesker som ikke kan mongolsk. Trikset
virker aa vaere aa ignorere. Vi har proevd aa mime alt fra mat til kamelridning saa godt vi kan, og har blitt moett med knusende ignoranse og overbevisende likegyldighet. Likevel har vi faatt mat, men vi har ikke ridd paa kameler. Vi har derimot klart aa faa to unge mongolske broedre til aa ta oss med paa ridetur, vi har badet i en kulp, spilt mye kort, spist kjeks, lagt oss tidlig og kjoert veldig mye paa humpete veier og med et knippe mongolske hits paa repeat paa hoeytaleren. Er vi glade for at bilturen er over? Ja.
Men misforstaa meg rett, vi har hatt fire uforglemmelige dager paa tur. Mongolia er faktisk helt ubeskrivelig vakkert. Stepper, fjell, daler og skoger. Faa mennesker, og dobbelt saa mange hester, sauer, geiter og jak. Ingenting slaar aa ligge i en ger paa en mongolsk steppe og hoere jakoksen grynte utenfor teltduken, saerlig etter store, braakete kinesiske byer. Jakoksene lager forresten fascinerende lyder. De hoeres litt ut som Joern Hoel som proever aa etterligne en galte.
Naa er vi tilbake i Ulaanbaatar, vi har begynt aa gjoere oss klare for morgendagens avreise til Russland og har ogsaa tatt en lenge etterlengtet
og saart trengt dusj. Naa foerst, naar vi setter oss foran skjermen paa en internettkafe, faar vi greie paa at mens vi har vaert ute oaa steppene har det vaert valg i Mongolia, og det er unntakstilstand paa tredje dagen paa grunn av opptoeyer. Fem er drept, flere hundre skadd og enda flere arrestert, sikkert. Vi er lykkelige uvitende, har lurt litt paa hvorfor det er kaos og mange uniformerte i gatene, men holder motet oppe. BBC informerer oss om at det er portforbud etter kl ti, saa da vet vi det. Rart at vi ikke har faatt beskjed paa herberget. Det virker som om denne unntakstilstanden ikke faar saa mye aa si for oss, men dersom vi ikke kommer hjem i slutten av juli, kan det hende vi staar paa barrierene i Ulaanbaatar og kjemper for demokrati i Mongolia. Eller kanskje vi synger en av de mange mongolske slagerne vi motvillig har laert oss de siste dagene?
Advertisement
Tot: 0.083s; Tpl: 0.012s; cc: 7; qc: 45; dbt: 0.047s; 1; m:domysql w:travelblog (10.17.0.13); sld: 1;
; mem: 1.1mb
tante Jorunn
non-member comment
GRATULERA MED DAGEN PER!!
MANGE GODE KLEMMAR TIL PER FRÅ TANTE JORUNN!! Så storkosar meg med å lesa om korleis de tar deko fram i verda!! God tur vidare frå tante Jorunn