Tromme djembe og klappe krokodille

---

Hei igjen, vi er fremdeles i Kololi i Gambia, og har som vanlig noe aa fortelle dere. Ikke det at vi har begitt oss ut paa store eventyr, de siste dagene har vaert ganske slappe, med soling og bassengbading som hovedaktiviteter. Men i gaar var vi paa utflukt til Bakau, som bare er noen minutter unna. Dit dro vi med Live, og vi besoekte noen venner av henne. Ene av dem var trommelaereren hennes, som bodde i bydelen Oslo (og hvis bror har spilt tromme sammen med storheter som Youssou N'Dour og Dr. Alban). Han ble med oss ned paa stranden, der han og Live spilte litt djembe mens vi hoerte paa, saa paa krabber og gikk oss en tur til et posht hotell og drakk en alvorlig overpriset ananasjuice. Etterpaa fikk vi proevet oss paa trommene, og da var det ikke annet aa gjoere enn aa kaste alle hemninger til side og la seg rive med av rytmene. Vi laerte oss de to slagene paa djembe, bass og slap, og saa laerte vi en enkel, men forrykende heftig trall. Vi ble mektig imponert av oss selv, men etter ansiktsuttrykk aa doemme syntes ikke de forbipasserende likesaa. Etterpaa besoekte vi et krokodillebasseng der vi fikk klappe krokodiller, drikke overpriset flaskevann, se et hellig og stort tre og traakke paa en kvist saa vi fikk saar under foten (okei, det siste skjedde bare med meg).
Festmennesker er vi ikke i Gambia. Foerste kvelden gikk bra, da var vi ute til klokka to uten skandale (det kunne blitt skandale, for paa vei hjem var vi tre millimeter unna aa snuble over et uvitende esel som fikk sin beauty sleep). Dagen etter er, som jeg har skrevet, forsvant Astrid fra oss en liten stund, og kvelden etter gikk det daarlig for Hilde ogsaa etter bare to oel. Det har blitt noen tidlige kvelder, men i kveld skal vi proeve aa rette paa det. Tenke seg til hva slags inntrykk de vi har hengt med har av oss...
I morgen drar vi etter planen inn i Senegal, der jeg skal parkere chicasene mine paa en billig og halvluguber beach resort et sted. Dagen etter det skal jeg med nattflyet til Paris, og saa videre til Oslo. Mitt foerste afrikanske eventyr naermer seg slutten, og dette er etter alt aa doemme siste innlegg i bloggen fra Afrika for denne gang. Hva vil jeg savne? Helt klart alle bilene vi har kjoert, som saa vidt henger sammen. Hver eneste drosjetur i Vest-Afrika er en skrekkblandet fryd. Jeg vil ogsaa komme til aa savne dyr og ikke minst dyrelyder. I dag tidlig tok jeg meg selv i aa vaakne og irritere meg over at det ikke var noen galende haner ute i tunet (det var derimot distinkte froske- og esellyder). Og saa grensestasjonene da, som jo er en fest i seg selv. Men naa kaller pliktene, jeg maa rett paa den leningradske skolebenken. Takk for denne gang!

---