Svein & Sten Erik
Svein og Sten Erik skal sykle rundt Svartehavet fra mars til mai 2007. Sporadiske inntrykk fra turen vil komme her etter hvert.Svartehavet rundt
Svein bor i Oslo og liker å bruke fritiden på å sykle (pussig!) i Nordmarka og å lytte til kyrillisk folkemusikk og annen uneasy listening. Siden det ikke går an å være på sykkeltur hele tiden, har han montert hjul på de fleste møblene sine. Hans favorittdyr er den asiatiske skaberakktapiren. Han arbeider som landskapsarkitekt i Asplan Viak Oslo.
Sten Erik bor i Øystre Slidre i Vallers'. Der har han god tilgang til storslått sykkelterreng (med kyr) i Huldreheimen, og litt dårligere utviklet infrastruktur når det gjelder marsipan og Balkanmusikk. Han arbeider som jordbruksfjes i Øystre Slidre kommune, og på arbeidsplassen går han stort sett under navnet SEN Erik. Sten Erik har en drøm om en gang å vrenge ei ku og lage verdens største sekkepipe. Denne vil han så bruke til å simulere kulokk med.
Svein and Sten Erik will embark on a cycling trip around the Black Sea on March 4th. Various impressions from the journey will hopefully find their way to this blog.
til avreise fra Gardermoen
Travel Blog Posts
June 3rd 2007
Siden enkelte har lurt... til tross for at det siste bildet på bloggen var av store mengder tungt bevæpnede georgiske militære, gikk resten av turen uten problemer. Etter noen dager som turister i Tbilisi, tok vi bussen tilbake til Istanbul. En vennlig grensevakt slapp oss inn i Tyrkia uten nytt visum, noe som gjorde oss litt spente på om kollegaene hans i Istanbul ville være tilsvarende vennlige og slippe oss ut... Monsterbussturen på 26 timer ble på mange måter en hurtigrepetisjon av landskapene vi syklet gjennom i mars. Deler av strekningen kjørte vi til og med på de samme veiene som vi hadde syklet. Da vi endelig var framme i Istanbul, lastet vi opp syklene og trillet langs den asiatiske bredden av Bosporus til vi fant et behagelig livlig lokalsentrum ved passasjerbåtkaia i Üsküdar. Vi parkerte ... read more
May 26th 2007
Som vanlig er med nasjonaldager her omkring, ble vi vitne til digre men relativt vennlige militærparader...... read more
May 22nd 2007
Dagen etter hviledagen i Kutaisi var det fremdeles meningsløst kraftig motvind, men vi kunne ikke bli der lenger, og tok fatt på veien videre østover. Det gikk meningsløst treigt treigt, og vi var i tvil om vi i det hele tatt ville klare den planlagte etappen på ca 10 mil før det ble mørkt. Det ville nok vært mulig å finne et krypinn i Zestaponi ca halvveis, men byen virket lite fristende, så vi hamstret vann og croissanter og fortsatte. Etter Zestaponi begynte stigningen mot en fjellovergang på knappe 1000 m. Fjellandet Georgia er ikke bare omgitt av noen av Europas høyeste fjell langs grensene i nord og sør,de har noen akseptable rygger som skiller kysten fra innlandet også. Faktisk gikk syklingen bedre da vi begynte på stigningen, siden vinden var roligere enn ute på ... read more
May 21st 2007
Her er en kort oppsummering av hva som har skjedd siden forrige blogging. Mer utfyllende blogger vil komme etterhvert... Torsdag 17. mai Sykkeldag fra Trabzon til Hopa. 17,7 mil på selveste syttendes mai! Vi passet på å få i oss respektable mengder iskrem denne dagen, og nynnet Valdresmarsj mens vi syklet med Svartehavet på venstre side. Fredag18. mai Sykkeldag fra Hopa - grensa til Georgia - Kabuleti (via Batumi). Den georgiske grensa bød, på tross av mange rykter om korrupt grensepoliti og tollere, på den bortimot enkleste grensekryssinga hittil. Resten av dagen ble brukt til å ta inn over seg den stadig økende varmen og en ekstrem mengde (38 i tallet) med lettere uforståelige georgiske bokstaver. Lørdag 19. mai - Sykkeldag fra Kabuleti til Poti. Denne dagen markerte på mange måter slutten på "Oppdrag Svartehavet", ... read more
May 16th 2007
Litt utpå formiddagen den 14. mai dukket noen velkjente fjell opp i horisonten. Knausen som er bedre kjent som Tyrkia steg fram over vannet. Furet, værbitt, anyone? Da det velkjente bønnegaulet fra nærmeste moske blandet seg med havnestøyen og bilglammet, var bildet perfekt: Vi hadde forlatt slavernes velordnede verden, og ankommet tyrkernes brautende og blide anarki. Deilig. Faktisk oppleves kontrasten mellom Russland og Tyrkia sterkere enn da vi kom hjemmefra... Vi bevilget oss et par dager i Trabzon, og vasket klær og sykler (sistnevnte operasjon framprovoserte atter en gang at vi ble påspandert kruttsterk te) og sjekket litt logistikk for hjemreisen fra Georgia. På fridag nr. to la vi inn et besøk ved den mest omtalte turistattraksjonen i området. Området rundt Trabzon har litt til felles med Asterix og vennene hans fra Gallia: de holdt ... read more
May 13th 2007
Dag to hos Leonid sto vi opp tidlig av to grunner: for det første har temperaturen litt utpå dagen dratt seg opp på et nivå der nordmenn har mer lyst til å finne et sted i skyggen og fortrenge en hver tanke på fysisk aktivitet. For det andre hadde vi et lønnlig håp om å rekke ferja fra Sotsji, helt sør på den russiske Svartehavskysten, til Trabzon i Tyrkia. Det er her at reiseruta vår blir litt ulogisk. Svartehavsregionen er stort sett fredelig for tida, men det er litt mer komplisert nede i det østligste hjørnet. For det første er det en region i Georgia som i egne øyne er selvstendig, nemlig Abkhasia. Den ligger langs kysten mellom Russland og resten av Georgia. Etter en kort og forvirrende borgerkrig tidlig på nittitallet, har det vært ... read more
May 12th 2007
Tuapse viste seg å ha en irriterende egenskap til felles med et par av de rumenske byene vi var innom: Mangel på passelig sjuskete hoteller. Det første vi spurte i, var stort og flott - og priset deretter. 800 kroner rommet er rett og slett unødvendig dyrt her, og helt hinsides vårt budsjett. Etter videre leting fant vi et som så langt mer passende ut, småslitent og like ved jernbanen. Men her viste det seg at de ikke hadde lov - eller lyst - til å huse utlendinger. Det medfører jo en smule papirmølle, men lell. Småsure trillet vi tilbake for å sjekke et skilt vi hadde tolket som privathotell på vei inn i byen. Skiltet pekte mot en enebolig i en sidegate, så vi ringte på. Etter litt bjeffing ble porten åpnet, og en ... read more
May 10th 2007
Vi forlot Novorussisk den 10. mai, og hadde ca 11 mil å tilbakelegge til Dsjubga, en ganske liten strandby. Vi hadde planlagt å bruke en del av motbakkene underveis til intervalltrening, for å få mer variasjon i syklingen og forberede oss til terrengrittene utover sommeren. Dagen begynte med regnvær, seige veier og lite lystbetont sykling. Underveis til den planlagte lunsjpausen ca fire mil lenger sør så vi flere bevis på Novorussisks status som helteby: tettheten av pompøse monumenter var enda høyere enn normalt for regionen - og det sier en god del! Det ''artigste'' ruvet rett sør for havna: en diger betongportal tvers over veien, utrustet med fire kjempenever som holdt hver sin fem meter høye Kalasjnikov. Rett før vi trillet inn i Gelendsjik for å fange lunsj, merket Svine en vinglete følelse i bakhjulet. ... read more
May 9th 2007
Over på russisk side av sundet var det atter en passkontroll. Damen var ikke helt fornøyd med visumene våre, så vi ble parkert i skammekroken i noen minutter før de bestemte seg for at vi var harmløse. Vi fikk passene påskrevet, og ble sendt videre til tollerne. De var tydeligvis mer vant til å demontere biler enn sykler. Etter litt klemming på sykkelveskene, og et halvhjertet forsøk på å spørre oss ut (vårt russiske ordforråd egner seg fremdeles bare til å bestille øl), ble vi vinket videre. Resten av dagen gikk med til å komme oss til Anapa, en by som melker sin greske kolonihistorie til det ytterste når den rigger seg til for strandturismen. Russland har vel ca 150 millioner innbyggere og bare 50 mil kyst mot Svartehavet, så strender er virkelig gull verdt ... read more
May 5th 2007
Tungvint-turister som oss er gjerne ute etter å finne lokale særpreg og karaktertrekk. Jakten på det som er annerledes er noe av grunnen til å ta bryet med å finne fram passet og forlate hjemlige trakter og tralter. Særpreget kommer selvfølgelig til uttrykk på ymse måter, i mat, arkitektur, kroppsspråk og så videre. Men det som for oss var mest påfallende i Kherson, var faktisk importert fra Japan. Byen har, som de fleste Svartehavsnære byene, en ganske livlig gågate. Her spaserer folk opp og ned og deltar i bylivet - normalt nok. Men fra vårt utkikkspunkt på uteserveringen på en pizzarestaurant la vi merke til et par ungdommer som trillet på et slitent stereoanlegg. Vel og bra, tenkte vi. Til vi så dem igjen senere: de var bare to av mange som tilbød ungdommene i ... read more
Tot: 0.106s; Tpl: 0.003s; cc: 16; qc: 94; dbt: 0.0748s; 1; s:notus w:www (50.28.60.10); sld: 1; ; mem: 1.8mb
