Advertisement
Det var den dagen at Svine
var så ekstremt treig i bakkene. Manglende lufttrykk i dekket viste seg å være forklaringen. Vi forlot Novorussisk den 10. mai, og hadde ca 11 mil å tilbakelegge til Dsjubga, en ganske liten strandby. Vi hadde planlagt å bruke en del av motbakkene underveis til intervalltrening, for å få mer variasjon i syklingen og forberede oss til terrengrittene utover sommeren.
Dagen begynte med regnvær, seige veier og lite lystbetont sykling. Underveis til den planlagte lunsjpausen ca fire mil lenger sør så vi flere bevis på Novorussisks status som helteby: tettheten av pompøse monumenter var enda høyere enn normalt for regionen - og det sier en god del! Det ''artigste'' ruvet rett sør for havna: en diger betongportal tvers over veien, utrustet med fire kjempenever som holdt hver sin fem meter høye Kalasjnikov.
Rett før vi trillet inn i Gelendsjik for å fange lunsj, merket Svine en vinglete følelse i bakhjulet. Egentlig en vanlig følelse på sykkel, men vi har ikke opplevd det siden starten for over to måneder sıden. Ganske riktig, turens første punktering var et faktum. Men etter nesten 3500 km har vi vel ikke mye å klage over - disse dekkene er virkelig verdt sin vekt i gummi og kevlar. Etter et kjapt slangebytte fortsatte vi til Dsjubga, der vi parkerte
Her var det punktering på gang!
Bagasje måtte fjernes og slange byttes. Svine var IKKE fornøyd! legemene i byens hotell. Stedet hadde et par kafeer og en OK liten strand der det sikkert blir liv og røre om et par måneder.
Neste dag var temaet for syklingen bare å ta de knappe seks milene til Tuapse så rolig som mulig for å kunne trå til neste dag. Etter et par, tre timer langs variert terreng mellom Kaukasus og havet var vi i Tuapse.
Advertisement
Tot: 0.052s; Tpl: 0.01s; cc: 10; qc: 31; dbt: 0.0255s; 1; m:domysql w:travelblog (10.17.0.13); sld: 1;
; mem: 1.1mb