Russisk rulling

---

Dag to hos Leonid sto vi opp tidlig av to grunner: for det første har temperaturen litt utpå dagen dratt seg opp på et nivå der nordmenn har mer lyst til å finne et sted i skyggen og fortrenge en hver tanke på fysisk aktivitet. For det andre hadde vi et lønnlig håp om å rekke ferja fra Sotsji, helt sør på den russiske Svartehavskysten, til Trabzon i Tyrkia.

Det er her at reiseruta vår blir litt ulogisk. Svartehavsregionen er stort sett fredelig for tida, men det er litt mer komplisert nede i det østligste hjørnet. For det første er det en region i Georgia som i egne øyne er selvstendig, nemlig Abkhasia. Den ligger langs kysten mellom Russland og resten av Georgia. Etter en kort og forvirrende borgerkrig tidlig på nittitallet, har det vært stort sett rolig der, men ikke spesielt fristende for turister. Situasjonen nå er at det går an, ved hjelp av en god del papirflytting, å komme inn fra russisk side. Men det går i prinsippet ikke an å fortsette inn i Georgia.

Videre har Georgia og Russland en krangel gående, som blusset opp da Georgia sendte hjem fire russiske diplomater, angivelig pga spionasje. Russland svarte med å stenge grensene. Dermed er det bare en vei videre for oss fra Sotsji, og det er sjøveien til Tyrkia. Derfor tar vi båten til Trabzon, som er byen vi startet fra i mars. Derfra drar vi inn i Georgia fra sørvest, og planlegger å komme oss til den sørlige grensen til Abkhasia. Da er vi så nær målet om å sykle rundt havet som vi kan komme.

Infoen vi fant på nettet var veldig diffus når det gjaldt hvilke ukedager ferjene går, så vi syklet så effektivt vi kunne for å rekke en eventuell ferje samme dag. Da vi kom fram til ferjekaia, viste det seg at vi var heldige: Prinsesse Viktoria skulle seile samme kveld, og hadde plass til oss.

Men vi skulle oppleve en siste forvikling, som ikke kom helt uventet. Russerne er fremdeles litt strenge med at turister skal registrere seg hos politiet med jevne mellomrom. Stort sett ordner det seg slik at hotellet sørger for papirene, og stempler et immigrasjonskort som blir delt ut ved innreise. Kortet skal følge passet til en forlater landet. Problemet oppstår når de offisielle hotellene koster mer enn vi gidder betale. Vi kunne nok registrert oss selv hos politiet, men tok det ikke så alvorlig.

Dermed gjorde karene i uniform seg bryske da vi kom inn i terminalen og leverte passene. Blandet i den russiske ordflommen kom et og annet ''problema'' og ''schtraff''. De ville ha 2000 rubler ( 500 kr) fra hver av oss for å slippe oss gjennom. Vi gjorde oss så dumme vi kunne, men ga etter hvert opp å unngå hele bota. Men da vi fikk formidlet at vi ikke hadde så mye på oss, fikk vi prutet summen ned til det halve, og kunne trille ombord på ferja uten mer bry.
''Spasiba, i da svidanja''!

---