28. mars Etter at vi forlot Safranbolu har vi holdt et (etter forholdene) høyt tempo for å ta igjen noe av tiden som tarmtottene tok i innlandet. Vi hopper raskt bukk over trivialiter om små, halvinteressante kystbyer, men kan nevne at vi trolig har blitt omtalt i en veldig lokal avis i Kilimli, etter et hektisk og forvirret intervju som foregikk på tyrkisk med en tilfeldig forbipasserende som tolk. Videre ble vi stoppet av militærpoliti med saftblanderen i full snurr vest for Eregli. Heldigvis ville de bare prate om været (på fransk, som ikke er vårt mest flytende målføre). Et [View Full Entry]

---

---

Herved er det bevist: Kuene i Tyrkia er ikke som andre kuer. Som det store flertallet av tyrkere, er nemlig også de tyrkiske kuene muslimer. Beviset for dette har vi sett flere ganger, blant annet utenfor denne mø-skeen utenfor Tarasu. Kvine har sin egen teori om at bønneropene som runger fra minaretene 4-5 ganger daglig, i virkeligheten er avansert kulokk. İngen nyere forskning ser imidlertid ut til å støtte denne teorien... [View Full Entry]

---

---

25. mars PÃ¥ etappen fra Bartın til havnebyen Zonguldak kunne vi notere oss noen smÃ¥ milepæler. Noen mil avgÃ¥rde fra Bartın, klatret vi over en bakketopp og kunne endelig se noe blÃ¥grønt i nord - Havet! Det var akkurat to uker siden vi sÃ¥ det sist, da vi dro sørover og inn i landet vest for Ãœnye. İkke nok med det, men denne sideveien er noe av det flotteste vi har syklet - kysten i denne delen av landet fortjener beskrivelsen 'furet, værbitt' bedre enn mye vi har sett hjemme. Klippeutspring og trange viker avløste hverandre for hver kilometer, og [View Full Entry]

---

---

24. mars İkke bare er sykkelturister en egen rase, som blir lett utilpass når de har begge beina på jorda. Som i alle små menigheter, finnes det utallige undergrupper. Vi er vel ganske gjennomsnittlige. Vi reiser ikke spesielt lett med våre ca 25 kg mer eller mindre nyttig bagasje. Vi har heller ikke brent alle bruer hjemme, men har et ganske definert mål om å tilbakelegge en passe lang strekning i løpet av et overskuelig tidsrom. Og siden vi har et snev av sykkeldilla i våre hverdagsliv, tar vi oss råd til en del spesialisert sykkeltøy og turutstyr. Så har [View Full Entry]

---

---

23. mars Etter tre uker i Tyrkia var det på tide å myke opp møre sykkelmuskler med stil, slik det bare kan gjøres her. På deLillo'sk vis tok vi med med en pose med et håndkle i og banket på hos nærmeste tyrkiske bad. Dette er en tradisjonsrik måte å bli gjenfødt på som har eksistert i et par tusen år og tilsynelatende ventet på at sykkelen - og dermed også sykkelturisten - skulle bli oppfunnet slik at noen virkelig skal sette pris på den! Bygningene kjennetegnes fra utsiden ved at takene over de fleste rommene har kupler. İ hamamet [View Full Entry]

---

---

På vegne av Kvines tarmtotter friskmeldes herved et stykk Kvinsk fordøyelse, etter opptil flere dagers langsomt aktiv sykkelmelding. Friskmeldingen sammenfaller med at Svine og Kvine i dag, torsdag 22. mars, ankom byen Safranbolu - en herlig småby med såpass velholdt gammel trehusbebyggelse at den står på FNs verdensarvliste (se hele lista). At byen også har egen lokum-fabrikk, ser ikke ut til å ha påvirket den så meget omtalte fordøyelsen til å utsette friskmeldinga - snarere tvert i mot! For uinvidde og folk uten kunnskaper innen godterihistorie, så er lokum det samme som Turkish Delight - en tradisjonell tyrkisk søtsakdelikatesse kjent [View Full Entry]

---

---

Torsdag 22. mars Vi sttartet dagen i den lille byen Eskipazar, som for oss bare er byen med et litt merkelig hotell som vi vil huske som Fawlty Towers. Dagens pensum var å bevege seg de fem milene til Safranbolu, en by vi hadde forventninger til. Blant annet fordi de fleste tyrkiske fjes lyser opp i brede smil når vi nevner bynavnet. Vi ble i grunnen ganske skeptiske da vi syklet gjennom nabobyen Karabük, som er et av de verste høl vi har sett. Der ligger Tyrkias største stålverk som spyr ut røyk som legger seg som et klamt smogteppe [View Full Entry]

---

---

Lørdag 17. mars Etter fridagen i Gümüshaciköy hadde vi sett nok av byen, og pakket tohjulingene og fortsatte mot fjellovergangen på 960 m. Været var lettere, og vi kom oss greit over toppen og gjennom et ganske flott, forrevent fjellandskap før veien slapp seg ned til Osmançık, en by på ca 25 000 innbyggere. Stedet virket mye mer aktivt enn forrige by, med et livlig basarområde. Vi fikk med oss noen butterdeigsboller fra en baker og tok lunsjpause i en park vest for sentrum. Litt lenger vest var vi innom en av veikroene som bussen vår hadde stoppet ved 11 [View Full Entry]

---

---

På hviledagen i Amasya ble det kaldere, med lett yr utover formiddagen. Dagen gikk med til trivielle sysler. På torsdag var det fortsatt småkaldt og regnbyger, men på tide å gnage vekk noen av milene mellom oss og İstanbul. Den lite inspirerende værmeldingen bidro til at vi tok en rettere kurs vestover, og fulgte E80 istedetfor en nordligere og mer kronglete rute hvor det trolıg er større høydeforskjeller og mindre veier. Etter sju mil i ganske hard sidevind, hadde vi valget mellom å ta sjansen på at vi ville klare fire mil til, over en fjellovergang på ca 950 moh før [View Full Entry]

---

---

İ tilfelle noen som er innom denne siden blir nysgjerrig nok til å få lyst til å lese mer lødige reiseskildringer fra regionen, bringer vi her en liste over de bøkene som vi har fått mest ut av etter hvert som avreisen nærmet seg: 1. Neal Ascherson: Svarta havet (orginalens tittel: The Black Sea) Prisbelønnet britisk journalist har her gått grundig til verks og oppsummert regionens kulturhistorie fra antikken og gjennom det 20. århundre. Her har alltid ulike folkeslag møttes, i både fredelig sameksistens og blodige perioder.Europas historie som kolonimakt startet faktisk her, etterhvert som de greske bystatene trengte større matproduksjon [View Full Entry]

---

---