Utila, Honduras

---

Tiden var kommet for aa forflytte oss til neste eventyr og vi la kursen for Utila, Bay Islands. En snodig liten oey en times baattur utenfor kysten av Honduras. Her er det en litt spesiell miks av sorte og hvite om hverandre. Den lille oeyen har vaert under inflytelse av de britiske innflytterne, noe som har foert til at alle snakker Caribean. En form for engelsk som faar Aal i Hallingdal til aa hoeres ut som bokmaal. Fasinerende aa hoere de lokale snakke sammen, man forstaar en setning mens den neste er helt uforstaaelig. Atmosfaeren og tempoet tilsier ogsaa at vi er i karibien. Utbrenthet er garantert et ukjent fenomen. Vi var innom det lokale reisebyraaet en tur, det var paa stoerrelse med et vanlig soverom der papiret floet og det eneste moderne hjelpemiddelet var en telefon. Betjeningen bestod av en gammel mann. Han besvarte vaar forespoersler paa en maate som faar kongens nyttaarstale til aa framstaa som et fyrvaerkeri av entusiasme og energi! Aa ta ut penger er ogsaa et dagsprosjekt. Minibank er oppskrytt, og alle maa i banken. Snorre og jeg(Paal) tilbrakte tre timer der en dag. For det tar tid aa ekspedere 14 stykker naar betjeningen bytter paa aa gaa til lunsj og bare en skranke er aapen. Paa oeyen maa man betale for stroemen foerman bruker den, og en snill eldre dame hadde likegodt tatt med seg hele nabolagets regninger. Det ble stor applaus og ville tilrop da hun etter en time var ferdig og koen kunne snegle seg videre.. Ellers handler det meste paa Utila om dykking. Oeyen er omgitt av korallrev med et yrende dyreliv. Vi har tatt to forskellige dykkerkurs. Det har innebaert ti dykk i helt utrolige omgivelser. Fantastisk opplevelse aa se stimer med fisk i alle regnbuens farger svoemme sakte forbi.. Nattdykk var ogsaa spesiellt. Noen av fiskene vi hadde sett paa dagtid laa og sov paa revet og hadde ogsaa skiftet farge. Blekksprut satt paa revet og skiftet farge naar vi lyste paa dem. Paa et tidspunkt slo vi av alle lyktene. Vi viftet med hendene og smaa groenne prikker foek rundt oss foer de forsvant. Vrakdykk var det knyttet spesielle forventninger til. Vi skulle ned paa 30 meters dyp og dykke inn i et lasteskip. Naar man kommer ned paa en viss dybde inntreffer noe men kaller nitrogen narkose. Hvor dypt man maa ned for aa faa dette avhenger fra person til person. Nitrogen narkose innebaerer at man rett og slett blir full under vann pga av nitrogen i blodet. Noe som er helt ufarlig saa lenge man vet hva det er, og med mindre man gjoer dumme ting, noe som kan oppstaa i beruset tilstand. Ingen av oss fikk symtomene, men det var likevel artig aa svoemme rundt og inni vraket. For aa boete paa mangelen av nitrogen narkose ble det etterhvert noen oel med dykker gruppen. En av barene paa oeyen var et noe spessielt syn. En kunstner hadde brukt 13 aar paa aa bygge et samensurium av broer, opphoeyde sittegrupper, bungalower og bar. Alt sammen var utsmykket med glass, perler, treskjering og figurer. Virkelig et syn! Vi moette selvfoelgelig enda flere nordmenn, denne gang to jenter(Caroline&Kaisa) som nettopp hadde tilbragt en uke med vaar gode venn Peder Myhre i Asia. Kaisa viste seg ogsaa aa vaere kjaeresten til Frikk, for de som vet hvem han er.
Etter en uke paa Utila er vi klare til aa ta fatt paa soer-amerika etappen. Vi flyr ut fra hovedstaden i Honduras til Lima paa fredag(25.03) Legg gjerne igjen en kommentar her, vi snakkes!

---

Comments

[anonymous]

hei hei
Morro med en sånn side, gøy å kunne se på bilder. Takk for postkortet gutter:) Ser ut som dere storkoser dere i varmen, solen begynner å nå oss på denne kanten av kloden også. Anyway send meg gjerne flere postkort og mails. savner dere masse. klem - zelda