Mange land paa én dag


Advertisement
Published: February 14th 2011
Edit Blog Post

Jada.

Det er gaatt en stund siden jeg har sitti her, gitt.
Jeg mener paa reisebloggen.
Men vaer klar over at jeg har vaert i hele verden siden sist, ezze.
Höhö.
Skrrrryyyytepaven, Lindis, har talt.

Det sitter ei tjei og skravler vanvittig höyt ved min side, saa kanskje jeg maa komme tilbake litt senere i dag.

Naa er det mye senere.
Men det kunne vel ikke dere merke.
Jeg merker det godt.
Mine taer, som jeg ikke har fullt og helt, merker det i fantomsmertene.
Har gaatt og gaatt rundt i Leon i hele dag.
Fra aatte om morgenen til naa, snart 12 timer senere.
Og mer skal det bli.
Takar stubbetaerna mine.

Fra begynnelsen av.
Det ble en 36-timers-tur fra Norge til Niaragua.
MP3-spilleren virket ikke, og jeg fikk svettefötter allerede paa Bölevegen.
Aah neiiiiii!

Det ble en del venting i Tyskland för turen gikk videre til Den dominikanske republikk.
Saa gikk turen til Panama by. Utrolig mange, eldre og nye skyskrapere.
Satt ved siden av en ingeniör fra Panama, og han hadde vaert mye i kontakt med den forrige presidenten i Panama, og vaert med paa byggingen av den andre forbindelsen over Panamakanalen.
En bro som ikke hadde noen vei aa gaa til paa begge sider.
Woohooo!
Saa stod El Salvador for turen.
Derfra skulle turen gaa til Managua, Nicaragua.
Jeg hadde kun én time paa meg til aa finne gaten.
En avlaaaaaaaang flyplass.
Naa skjónner jeg hvorfor de har installert disse rullebaandene paa Gardermoen.
Jeg gikk först til gaten som stod paa den nyutprintede billetten.
Da jeg kom dit var gaten skiftet ut til en helt annen gate, langt unna denne gaten.
Saa gikk jeg til den nye gaten.
Da jeg kom dit var gaten skiftet ut igjen.
Jeg smaalöp til den nye gaten.
Da jeg kom dit var den skiftet paa nytt.
Jeg gikk kappgang til informasjonen.
De sa jeg maatte gaa til den förste gaten, siden det stod slik paa billetten.
Har jeg noen gang nevnt hvor IRRITERENDE det er naar folks bevegelser gaar i slow motion.
Fem folk bak disken, og kun en som snakker med folk?
I slow motion?
Jeg gallopperte til den förste gaten.
Men der stod det Habana(Havana).
Ghee-SES!
Jeg begynte nesten aa grine, der mine fötter smaalöpte til informasjonen igjen.
Atter en gang ble jeg i slow motion-bevegelser, feilinformert om den nye gaten.
Ja.
Som atter var feil.
Jeg panikklöpte rundt omkring med et deformert ansiktsuttrykk. 3 minutter igjen för flyet skulle gaa, og jeg hadde ingen aning om hvor fenne föööörbaaajnna gaten var.
PANIC!
Jeg TVANG en flyplassansatt aa fölge meg til riktig gate.
Med et vennlig panikk-deformert smil og svetteperler og -dammer rundt omkring paa kroppen min.
Heldigvis kom jeg meg akkurat inn ved riktig gate 9 minutter etter avgang.
WOOHOOO!

Det var da jeg oppdaget at det kun var boardingtid jeg var kommet for sent til.
Flyet?
Det gikk ikke för om 51 minutter, det.
GHEE LOUIS!
PanikkLindis for ingenting.

Ja, ja.
Med senket skuldre kom jeg meg endelig fram til Managua.

Blablabla.
Dro rett til Leon, litt nord for Managua.
En stor, men mindre by enn hovedstaden (Managua).

Her er rasta- og barfött-faktoren stor blant backpacker´ne.
Jada.
Skitne fra topp til taa, bokstavelig talt.
Sier den skinnende rene fröken Lindis.

Vaeret er varmt og fuktig.
Folk er fattig, men rike.
Sparker plösete fotball i gatene, men o hvilken glede.
Store biler i trange gater med forhöyet midtparti og höye fortauer.
Ingen rullestolbrukere her, plis.
Det er selvsagt pga. alt regnvannet som forsvömmer det meste i regntiden.
Avlange tomter, avlange hus med ingangen foran, paa kortsiden. Tett i tett med naboen, som har samme dype hus.
Gitter foran vindu og dör.
Folk som sitter paa gyngestol, ved inngangen, nysgjerrig paa folk som passerer.
Hus i sterke farger.
Virvlende sand som fyker i öyet.
Katedral og kirker i ren kopi av katedralen.
Latinamerikansk spansk.
Folk som roper Chiiiiina etter meg.
Latinorytmer.
Ris, bönner, chili og lök i eddik. Ikke-tyggbart storfekjött. Maistortillas og pommes frites.
Markeder; et skittent og et ikke saa skittent. Kjött og fisk i varm romtemperatur omsvermet av summende fluer.
Hvorfor er vi saa strenge i Norge?
Jeg vil gjerne ha en flue i kjöttsuppen min, kelner!
Okidoki!

I gaar danset jeg med de lokale.
Dirty dancing deluxe.
Nicaragua-folket er rytmiske, og har ikke vanskelig for a slaa ut haaret eller svinge hoftene til öst og vest, svinge seg ned paa gulvet med hoftevrikkende bevegelser.
Smilende, glade.
Gutter som kommer bort til meg og vil danse.
Hihiiiiii.
I dag er jeg blitt gjenkjent paa gaten noen ganger.
- You remember yesterday? You dance. My name is Silbiano.
Saa en high five med knoke til knoke.
Har jeg nevnt at jeg er saaaaaa feminin?
Mohohaha.

Naa maa jeg inn paa rommet og dusje meg i myggspray.
Men för det: Törke av meg svetteperler og dammer.
Dusjing har jeg IKKE sett.
Her er det fett aa vaere skitten.
I hvertfall for rasta-folket.
Og Lindis Solvang.
Over og ut.





Advertisement



14th February 2011

på tur igjen?
Hei og hopp Lindis! Skjønner at du er på tur igjen! Det er globetrotteren sin det. Stadig på tur. Høres veldig spennende ut der! Og veldig, veldig deilig med varmen... Her er det fortsatt meter på meter med snø... Kos deg masse på tur! Klem, Marianne
15th February 2011

Du er fantastisk! Jeg har lest dette fabelaktig skildrende innlegget med et smil. Jeg er der neeesten sammen med deg. Men synes for så vidt det er greit å slippe sand i øynene og storfekjøtt som ikke er tyggbart. ;) Og flyplassgaterotet: HAHAHAHAHAHA! Mareritt for deg. Morsomt for meg. Det var godt med livstegn. Keep it up! Toveklem
16th February 2011

Hei Lindis! Så morsomt å lese!! ler så jeg griner på kontoret ;-) Håper på flere updates ;-) Hvor lenge blir du på tur? Klem Tone
16th February 2011

bra blogg!
Hei! Høres ut som du har det bra. Du er den jeg kjenner som hadde passet klart best til å være sånn lonley planet journalist. Supre formidlingsevner og helt i verdenstoppen når det gjelder å komme i kontakt med lokalbefolkningen. arnstein
17th February 2011

Veldig morsomt å lese reiseblogg fra deg som alltid! Og ikke minst godt å høre at det står bra til! Flyplass kaoset hørtes grusomt ut. Kjente irritasjonen og panikken stige selv!Godt at du til slutt tvang noen til å hjelpe deg, det hadde jeg også gjort! Du må kose deg masse på tur. Nyt sol og varme. Det har vi gjort 1 uke (veldig bra tur), men nå er vi tilbake i full vinter.... Gleder meg til å høre mer fra deg! God klem M
18th February 2011

Hallo!
Gøy å høre fra deg Lindis! Kos deg masse på tur:) Tarjei
25th February 2011

god tur
Hei Lindis herlig å lese fra turene dine du er rå på å komme deg til spennede steder. God tur klem fra live

Tot: 0.316s; Tpl: 0.012s; cc: 7; qc: 44; dbt: 0.173s; 1; m:domysql w:travelblog (10.17.0.13); sld: 1; ; mem: 1.1mb