Advertisement
Mandag 18/5- søndag 24/5. Chile.
Flyet dro fra Påskeøya i 11- tida, et sympatisk tidspunkt som ga god tid til en rolig frokost. Vi måtte skru klokka fram 2 timer, og landet i Santiago 17:30. Innflygningen var flott med Andesfjellene som spisse tagger i bakgrunnen og Sør-Amerikas høyeste fjell, Aconcagua (ligger i Argentina), snøhvit i horisonten.
Vi fikk bare sjekket inn på hostellet vi hadde bestilt, før vi måtte hive oss i en drosje for å møte noen chilenere. Ola var guide for dem på Island i forbindelse med en jobb for noen år siden. Vi hadde en koselig kveld sammen på en god fiskerestaurant. Dagen etter hadde Kari 38 i morgentemperatur og tilbrakte dagen godt under dyna. Ola og Karine dro på oppdagelsesferd i Santiago. De spiste lunsj på en tilfeldig valgt restaurant og fikk høre at om kvelden skulle det være opptreden i flamencodans av de beste elevene fra en nærliggende flamencoskole. De bestilte bord, og om kvelden dro vi dit alle tre. Det var en artig opplevelse krydret med god mat og godt drikke.
Natt til onsdag dro Karine tilbake til Bolivia og La Paz. De to som skal bli besteforeldre til ei lita jente
i oktober, hadde en rolig morgen, satte igjen de store sekkene på hostellet og tok bussen til Valparaiso. Her tok vi inn på et hostell vi fikk anbefalt på turistkontoret i Santiago.
Hostal Luna Sonrisa (www.lunasonrisa.cl) kan vi anbefale på det varmeste. Det ligger midt i den historiske bydelen Cerro Alegre. Han som eier stedet er opprinnelig engelsk og et oppkomme av chileinformasjon. Han er faktisk utgiver av guideboka ”Footprint guide to Chile”. De dagene vi var der, var han til stede under frokostene og svarte på alle mulige reisespørsmål. Frokosten var forresten god med hjemmelaget syltetøy og ulike gode brødtyper (kona hans er baker).
Fra gammelt av kalte sjømennene byen for ”Lille San Francisco”. Det forstår vi godt, for her er det bratte bakker i hopetall. I bydelen ”vår” var gatene belagt med eldgammel, grov brostein. Husene er stort sett fra 1800-tallet og starten av 1900-tallet, og i de merkeligste former og fasonger. De fleste er dekket med finrillet bølgeblikk og malt i muntre farger. Bakgrunnen til bølgeblikken er ganske morsom: Fra gammelt av var Valparaiso en meget viktig havneby med stor aktivitet. Herfra ble det skipet ut blant annet salpeter (guano) og kobber. Mye ble skipet til
USA (San Francisco) og som returfrakt tok de med tømmer. Dette tømmeret ble brukt til reisverket i husene og så murte de mellom med soltørket leire. Denne måtte beskyttes mot regn. Mye av varene som kom inn til havna, ble transportert i bølgeblikkcontainere. Ja, og så ble de klippet opp og brukt til huskledning. Den bydelen vi bodde i, pluss en til, er på UNESCOS liste over fredede områder.
Torsdag 21. våknet vi opp til en av Chiles helligdager, Marinens dag. Siden hovedbasen for marinen ligger i nettopp Valparaiso, blir dagen feiret med militærparade og tale til Nasjonalforsamlingen av Presidenten. Nasjonalforsamlingen holder hus i byen. Nå synes ikke vi at det er hyggelig å se menn med geværer marsjere, men det var også musikkorps og bakerst kom folketoget. Det siste var morsomt. Først kom menn, kvinner og barn i flotte drakter og til slutt en hærskare med hester og ryttere i fargerike klær.
I bydelen ”vår” er det mange koselig, små kafeer og flere kunstnere har små utsalg her. På grunn av alle bakkene, er det mange korte, bratte kabelbaner her. De fleste er bygget på slutten av 1800-tallet og er i full drift. Som dere sikkert har
forstått. Vi likte byen kjempegodt.
Tilbake i Santiago ble vi med på en heldags vintur til Santa Cruz. Vi ble hentet kl 07:10, og det var tidlig, spesielt for Kari, som knapt hadde sovet den natta. Rommet ligger i 1. etasje og ut mot en trafikkert gate, og det var trafikkstøy til morgengry. Etter 1,5 time i buss, gikk vi over på et ca. 90 år gammelt damptog som kjørte oss til Santa Cruz. På toget fikk vi mat og vin. Vi ble så kjørt til en enorm vingård utenfor byen. Synd vi ikke var her 2-3 uker før, for da holdt de enda på med innhøstingen. Nå så vi i grunnen ikke så mye, men maten var kjempegod og vinen brukbar. Det ble en lang dag. Vi klarte å holde oss våkne på den nesten 3 timer lange bussturen tilbake. Vi trenger å få sove noen timer i natt, for i morgen tidlig drar vi videre til Bolivia og La Paz. Drosja kommer kl 04:00.
Advertisement
Tot: 0.107s; Tpl: 0.013s; cc: 12; qc: 28; dbt: 0.0611s; 1; m:domysql w:travelblog (10.17.0.13); sld: 1;
; mem: 1.1mb
Gro
non-member comment
Da har gutten vår fått en kone, passer helt flott gutt i september og jenta etterpå