Advertisement
Published: February 14th 2009
Edit Blog Post
Dag 235. Under frokosten bestemte vi oss for at vi ville paa guidet tur, for aa se omraadet rundt Sanliurfa. Vi spurte Aziz om han hadde tid idag, siden han reklamerer for ulike turer i omraadet. Ferida sa til Aziz at hun og Jane hadde planlagt aa gaa paa Hamam idag, og hun fikk da “kjeft” av Aziz - hun maatte skjonne at det var viktigere for de aa faa inn penger.
Litt for kl. 10 var vi paa plass i bilen, klare for aa se Harran - som var forste stopp paa turen. Vi saa forst ruinene av moskeen Ulu Camii, som sies aa vaere den eldste moskeen i Anatolia. Den er bygget i det 8. aarhundre av Marwan II. Minareten er gjenkjennelig med sin kvadratiske fasong, som er svaert utypisk tyrkisk. Ved moskeen hadde ogsaa det forste islamske universitetet vaert.
Vi gikk noen hundre meter fra moskeen - til noen av de gamle Harran husene. Designet paa husene kan dateres helt tilbake til det 3.aarhundre f.Kr, mens husene her var for det meste bygget for 150 - 200 aar siden. Mange av husene ble bygget tett inntil hverandre, slik at man kunne ha innvendig forbindelse mellom
de. Her hentet Aziz oss med bilen, og vi kjorte ett eller to minutter; til Harran Evi. Der var det laget til et slags museum, slik at man kunne se hvordan husene saa ut innvendig. De hadde utsalg av bl.a ulike typer sjal, og Jane kjope et i rodt og orange. Utenfor husene var det laget til en kafe. Vi satt oss ned for aa dele en brus, og vi snakket litt med de som jobbet der - med Aziz som oversetter.
Vi kjorte saa videre et par minutter til vi kom til slottet i Harran. Slottet eksisterte paa hoyden fra Hitittenes tid, men det som staar der idag er fra ca. 1060 - fra da Fatimids tok over og restaurerte slottet. Vi hadde hort at man helst ikke burde gaa alene til dette omraadet, for det var mange barn som tigget - og kastet stein dersom de ikke fikk noe. Det var en del unger som tigget etter penger da vi var der, og et par provde aa kaste stein paa oss. De ga seg straks da Aziz snakket hardt til de.
Fra Harran gikk turen videre til Bazdagrottene. Grottene er blitt til ved at man har
hugget ut stein av fjellet - stein som ble brukt til aa bygge Harran. Etterpaa kjorte vi til Han el Ba'rur, som var bygget i 1128 for handelsreisende paa “silkeveien”. Aziz spurte en kar som bodde der om det var mulig aa faa laget til noe lett mat til oss. Dessverre hadde de ikke nok mat til overs til aa gi eller selge til oss.
Vi kjorte videre til Suayb City. Der var det bl.a en moske, som skal ha vaert paa det stedet hvor det angivelige hjemmet til profeten Jethro var. Det var ogsaa et nettverk av av rom under bakken i Suayb byen, og tidligere hadde det vaert bygget hus oppaa. Det skal ha vaert ca. 70 hus i byen, og omlag 400 mennesker som bodde der.
Etterpaa dro vi til Sogmatar. For vi skulle se noe mer, mente Aziz at vi burde spise noe - saa han snakket med en bekjent paa stedet. Det ble laget store “lomper” som brodmat, Aziz lagt eggerore, og vi fikk servert oliven, ost og noe siruplignende som vi kunne dyppe brodet i. Og saa klart - ingen maaltid uten te. Vi betalt 10 YTL for maten og gjestfriheten. Etter
maten gikk vi opp paa en hoyde, hvor det en gang hadde vaert et utendors tempel. Der ble det gitt offer til Maane- og Solgudene. Byen skal ha vaert senter for tilbeding av Maaneguden Sin, og kan dateres tilbake til ca. aar 150-200 e.Kr. Vi fikk se noen huler i omraadet, hvoran den ene av hulene var Maanetempelet.
Siste stopp var Gobekli Tepe, et sted paa en fjellhoyde hvor det fortsatt graves ut bl.a et tempel som skal vaere ca. 11 500 aar gammelt. Vi mener aa huske at det var tyske arkeologer som ledet utgravingsprosjektet der.
Da vi kom tilbake til gjestehuset hadde Ferida middag klar til oss; ovnsstekte kylling- potet- og lokbiter, med brod til. Ogsaa idag ble vi spurt om vi ville vaere med paa besok til familien, sosteren hennes, og idag takket vi ja - selv om vi visste at vi mest sannsynlig kom til aa sitte paa utstilling der.
Da det var blitt kjent at vi skulle komme, hadde en av sonnene til Ferida & Aziz kjort for aa hente enda flere familiemedlemmer. Det er vanlig at deler av familien samles hver dag. Eirik klarte ikke aa la vaere aa telle hvor
mange vi var - han kom til 22 personer utenom oss. Alle satt paa puter paa gulvet, inn mot veggen(e), og det var mange nysgjerrige oyne mot oss. Med Aziz som tolk fikk de spurt om det som betyr mest for dem - ekteskap, barn og religion. De serverte te i massevis, og stilte sporsmaal med jevne mellomrom - og diskuterte svarene vaare seg imellom (paa kurdisk) etterpaa. 3 av Feridas sosters barn hadde hjeneskade, og familien fortalte villig om dette. De hadde ogsaa litt moro av de - som f.eks aa sporre om alderen til sosknene deres, hvor svarene var helt paa jordet (svarene var 7, 9...aar for voksne sosken). Men det virket som om de ble tatt godt vare paa av familien.
Da vi hadde vaert paa besok i litt under 3 timer, maatte vi plutselig haste tilbake til gjestehuset - Aziz hadde faatt telefon fra 3 andre gjester, som sto og ventet utenfor doren paa gjestehuset.
Advertisement
Tot: 0.089s; Tpl: 0.014s; cc: 10; qc: 28; dbt: 0.049s; 1; m:domysql w:travelblog (10.17.0.13); sld: 1;
; mem: 1.1mb
merethe
non-member comment
Skal si de kan laste... Kaster ikke vekk tiden med flere turer der, nei... :) Klem!