Death Road og farvel

---

Etter vaar fjelltur var flybilletter inn til Amazonas booket. Det har vaert relativt store uroligheter i landet den siste tiden, og for oss som kun kan bestille oel paa spansk er det litt vanskelig aa foelge med paa hvordan situasjonen er de forskjellige stedene. Derfor var vi noe bekymret paa AeroSur kontoret da vi bestilte. Men de kunne forsikre oss om at det ikke var noe problem i Rurrenabaque. Det var i bestefall en hvit loegn, det viste seg at flyvningene var stoppet dagen foer vi kjoepte billetter. Paa mandag / tirsdag saa begynte fredsforhandlingene mellom partene og ting virket bedre igjen. Men problemene fortsatte i Rurrenabaque og de kansellerte flyvningene en og en dag av gangen. Saa tilslutt greide vi aa faa tilbake pengene vaare, og droppet hele Amazonasturen. Synd fordi vi hadde gledet oss til aa svoemme med rosa delfiner.

Vi var relativt lei alle urolighetene som skapte problemer med reisingen vaar, og vi fant ut at vaar tid i Bolivia var omme. Nesten. For foerst skulle vi sykle Death Road - verdens farligste vei. Veien lever nok ikke helt opp til navnet sitt lenger etter at det kom en ny vei som tar mesteparten av trafikken. Death Road er en strekning paa 64 km, hvor det omkom ca 250 - 300 personer i aaret. Det beste med denne sykkelturen er at det i hovedsak er nedoverbakke. Man starter paa 4850 moh og ender opp paa 1200. Ingen daarlig fallhoeyde, selv om det selvfoelgelig ogsaa var noen oppoverbakker underveis. Vi valgte ikke det selskapet som reklamerte med den beste sikkerhetsstatistikken, Gravity hadde kun hatt ett doedsfall i loepet av sine 10 aar i bransjen og mente at det beviste at de var de sikreste... Vi gikk heller for Downhill Madness som stilte med god guide og bra utstyr. Guiden kom med fyldige fortellinger underveis og pekte ut alle stedene hvor det var omkommet syklister. Selve veien er mye hogget inn i fjellet og bestaar kun av et smalt felt. Det er ingen rekkverk eller liknende, og det gaar rett ned mellom 20 til 100 meter. Det beste var faktisk aa traa paa litt slik at man ikke hadde tid til aa konsentrere seg om annet enn sporvalg. Veien ble foroeverig bygget fra 1935 - 1942 av paraguaiske krigsfanger.

Vel tilbake i La Paz sjekket vi inn paa hotellet vaart en siste gang. Neste morgen satte vi oss paa bussen til Puno i Peru.

Hvis vi skal oppsummere Bolivia kan vi konkludere at vi hadde en veldig bra tid der. Landet ligger veldig hoeyt, bestaar av mye stein og grus, men har en storslaatt natur. De kan i tillegg dette med biff, og naar en biffmiddag koster 20-30 kr var det i alle fall en som kjoerte dette til lunch og middag. Selvfoelgelig var det dumt at de skulle begynne aa kappe hodene av hverandre mens vi var der. Disse opptoeyene gjore det til en utfordring aa reise rundt, men tross alt er vel dette et stoerre problem for innbyggerne. Siste uken vi var i La Paz tredoblet bensinprisen seg pga veiblokkadene som hindret tilfoersel av varer til byen. Det har ogsaa vist seg aa vaere vanskeligere enn antatt og plukke opp spansk underveis. Det spoers om vi faar ta et lite kurs underveis. Arild er naa helt sikker paa at det finnes en egen plass for spanske smoersangere i helvete. Ikke noedvendigvis fordi det er deres straff... Han priser seg lykkelig over den nye ipoden med relativt mange GB sinnamusikk. For dere musikkinteresserte er et tips Bossa Roses. Dette er Guns n'Roses i bossa nova versjon, med tekst oversatt til spansk. Det siste gjoer at teksten ikke passer helt til melodi, noe som topper det hele. Soek det opp paa internettet!

PS: Fabienne Bodu som har tatt noen av bildene var ei av de vi reiste mye sammen med i Bolivia.

---

Photos

Death Road
Foto: Fabienne Bodu

Death Road
Foto: Fabienne Bodu

Bybilde i La Paz
Foto: Fabienne Bodu

Comments

[Ole Riege]

Hatt?
Arild! Kan du ta med en sånn hatt hjem. Tror jeg ville sett bra ut med en sånn. Mektig imponert over bloggfrekvensen og ønsker dere god tur videre. Feten seter står i brann i fine høstfarger og frisk luft. Ellers litte nytt å melde. Kos og klem