Beograd

---

Hilsener sendes dere fra Beograd og Serbia. Vi kom hit for to dager siden, etter en lang og rar togreise fra Ljubljana. Toget vaart skulle gaa kl halv ni om morgenen, men det kom ikke noe tog foer halv ti. Det sto Beograd paa doera og konduktoeren hilset oss velkommen, men da vi kom fram til Zagreb to timer etterpaa kom det en brysk mann inn i kupeen og sa at dette toget ikke hadde tenkt seg videre. Saa vi maatte samle med oss alt pikkpakk og finne noen paa stasjonen som kunne forklare oss hva som foregikk. Det var ikke enkelt, de fleste var klare over at det var noe med toget men ingen var helt villige til aa fortelle oss hva. Vi ble sittende en time paa perrong nr 2, fordi dama i informasjonsskranken sa at det kanskje var derfra toget skulle gaa. Vi fant mange andre mennesker som velvillig ga oss utydig informasjon, og vips satt vi paa et kroatisk regionaltog og krysset fingrene for at det hadde tenkt seg samme vei som oss. Det hadde det, vi fant plassene vaare og kom fram til Beograd, bare to timer forsinket.
Her bor vi paa Star hostel, et lite og billig hostel som bare er like stort som en leilighet. Derfor blir man godt kjent med alle som bor her, og vi gaar ut sammen for aa utforske det beroemte og beryktede nattelivet her i Beograd. Foerste kvelden vaar her var det full fest, men vi ble ikke med ut etter den lange togturen. Verten her heter George og er en hyggelig ung mann som sover paa sofaen i stua, med mindre det er ledig en seng paa et av soverommene. Han er vordende gitarvirtuos og bruker mye tid paa aa spille for oss. Han snakker ogsaa mye om en makedonsk klassisk gitarist som han forguder, og naar vi har fest paa hostellet er vi noedt til aa hoere paa makedonsk gitarspill, hvis ikke blir George litt fornaerma. Og nei, makedonsk klassisk gitar er IKKE festmusikk. Men fest blir det likevel, for dette er jo Beograd. Beograd sover mindre enn New York, sies det. Det var ikke helt sant i gaar da vi gikk ut, for da vi kom til det hippeste utestedet, Andergraund, var det bortimot helt tomt. Vi tok en heftig vegetarianerdebatt over en flaske kaldt serbisk oel og gikk videre for aa feste paa Donau. Vi fant en baat med diskotek paa og slo oss loes der, men fant etter hvert ut at den laa paa Sava, som er den andre elva i Beograd. Goey var det likevel, og vi kom troette og blide hjem paa morgenkvisten, i ekte beogradstil.
Beograd er en spennende by, men det er egentlig ikke mange severdigheter her. Vi bor veldig sentralt, og har derfor faatt sett blant annet den store festningen her. Byen er stor og har en spennende blanding av gamle hus som vitner om tidligere storhetstid, i tillegg til store hus i kommunistisk stil (som minner meg om Minsk) og toppmoderne nyhus. Prisnivaaet er generelt sett lavt, og serbisk imoetekommenhet og service er noe for seg selv. Her virker man ikke aa vaere veldig interessert i kunden, og det er veldig viktig aa ha attitude. Serbere er etter vaar oppfatning veldig opptatte av aa ta seg godt ut, aa spille basketball og aa spise kjoett.

Dette har vaert et veldig kort moete med Beograd, og saann kan det ikke vaere. Derfor ser jeg for meg at jeg blir noedt aa ta turen neste mai, naar det er melodi grand prix her. Noen som vil vaere med?

---

Comments

[Astrid Teigland]

Tudelu!
Du skriv heilt suverent Per, det er ikkje ofte eg tilbringer nattskifta med å ligga over silisiumsprøvene og knegga av latter. Håpar for guds skuld du tok ansvar, og foreviga den forseggjorte krepp-hockeyen. Må sei eg gru-gler meg til å sjå kva du finn på å skriva i bloggen din når vårt fantefølge legg i veg neste veke. Og svaret er selvfølgeleg: JAA! Eg melder meg herved offisielt til ny austblokkturne i Grand Prixens namn. Sjåast på pannebåndfest på laurdag!

[lol]

lol
lol