Advertisement
Published: November 25th 2008
Edit Blog Post
I dag er det siste dagen vår i Peru, så tenkte å fortelle dere litt hva vi har sett av dette fantastiske landet før vi drar videre til Bolivia.
Etter noen dager i Arequipa, gikk ferden videre til Chivay og Colca Canyon. For å komme dit, er letteste vei å kjøre over Pata Pampa, som ligger 4910 moh. Alle i bussen tygde Coca blader som gale for å slippe hodepine og andre ubehageligheter som følger med høyden. Vi kjente litt likevel. Stefan skulle selvfølgelig teste ut hvordan det ville være å løpe litt, dermed ble han liggende i bussen helt utslått. Vi lærte fort at høyder ikke var noe å spøke med. Kjørte gjennom fantastisk landskap og vi har sett både vicuñas, llamas og alpacas. De er veldig pene alle sammen.
Vel fremme i Chivay, en liten landsby før man kommer til Colca Canyon, gikk vi en liten tur i fjellet for å bli vant til tynn luft og bevegelse. Det gikk sakte, men sikkert. Det er trist å se hvordan småjenter (ned i 6 års alderen) løper opp i fjellene for å vente på turistene som kommer pesende oppover fjellkammen - slik at de kan bli tatt bilde
av og tjene noen stakkars kroner til familien. Det er en del av deres hverdag.
Etter denne turen, hadde vi en tur tilbake til Arequipa - hvor vi besøkte Juanita museet. Juanita museet forklarer en del av historien til inkaene og om hvordan de ofret pene, friske og velskapte barn til gudene. Dette fordi de trodde pa bedre tider. Disse jente og guttebarna ble valgt ut fra fødselen og visste hele tiden sin skjebne - frem til de ca 12 år - ble ofret. Dette skjedde i inkariket som var mellom Colombia og deler av Chile. Juanita var en av dem - og lligger godt bevart i dette museet.
Dagen derpå tok vi fly til Cusco. Cusco er en vakker by som ligger 3300 moh. Der tilbrakte vi en dag hvor vi pakket og forberedte oss til den berømmelige Inka Trail.
Inka Trail - er veien å gå for å komme til Machupicchu (om man ikke er lat og vil ta toget). Vi gikk i fire lange dager. Det var tungt ja. Stefan måtte bære meg ned de siste metrene. Jeg hadde kramper i leggene 😉 Det utrolige er at vi bærer kun våre ting vi trenger
om dagen, mens det er "porters" som bærer alt annet - våre ting, mat og kokeutstyr, telt og det man ellers trenger. Det utrolige er at de løper forbi oss med 50 kg på ryggen. Vi fikk masse god mat som kokkene lagde disse dagene, men frokosten i Peru stiller vi et spørsmålstegn ved. Hva er det med loff og syltetøy eller pannekaker med honning på når du skal ut på tur? Det er ikke nok næring for en nordmann. Dag 2 var vi så skitne at vi måtte bare hoppe ut i nærmeste elv og bade - kaldt, men nydelig etterpå. Dette var også den mest slitsomme dagen da vi klatret fra 2800 til 4200 moh. Det var tungt.
Dag 4 stod vi opp før sola - og begynte å gå slik at vi skulle få soloppgang på Machupicchu. Da de flotte inkaruinene lyste mot oss den morgenen - fikk vi virkelig igjen for alt strevet. Det var en uforglemmelig opplevelse.
Datoen er 22/11 og vi ankommer Puno. Puno er en by enda høyere enn Cusco igjen. Disse peruanerne er visst litt av noen fjellgeiter😉 Puno er også en veldig fantastisk by. Det vi har sett av
Peru til nå er bare nydelig. Det er et vakkert land. Tenker mye på Norge når jeg er her. Blir bare enda mer glad i landet mitt og gleder meg til å komme tilbake når sommeren kommer.
Fra Puno dro vi ut til Titicacasjøen som er den innsjøen i verden som ligger høyest over vannflaten (3800 moh). Vi hadde vår egen, private båt med en sjafør som var 12 år gammel. Han var flink å kjøre båt, men likte også godt å se på oss år vi spilte kort fremfor havet foran seg. I tillegg hadde vi en veldig flink, lokal guide med oss. Havet var knallblått, samme var himmelen. Vi gikk i land på Taquile Island hvor de har sitt eget lille, spesielle samffunn. Hyggelige mennesker og veldig god fisk. Stefan ble veldig glad når han fikk fersk fisk servert😉 Vi dro videre til Amantani Island - hvor vi skulle overnatte hos en familie. Hver av oss fikk en "mor" for natten som skulle ta vare på oss. Familien vår ar veldig søt. De snakket ikke så altfor mye spansk, hovedsspråket deres er Quechua, noe vi ikke kan så mye av 😉 Den eldste jenta i familien var
24 år, men så mye eldre ut. Om kvelden lagde de mat til oss på et kjøkken du onkel - aldri hadde klart å kroke deg inn i- aldri vært med på så lavt tak. Maten smakte godt. Vegetarianerkost. De spiser kun kjøtt en gang i året da dette er vanskelig å få tak i for de. Vi hadde med gaver til de - ris, pasta, pølser og andre nødvendige varer + tegnesaker og klistremerker. Jeg har aldri sett noen bli så glad for ting før. Jenta på 16 år omfavet klistremerkene. Det var bursdag og julaften på en gang. Etter middag dro vi på disko - noe jeg var litt skeptisk til da dette var konstruert kun for turistene. Vi ble dresset opp i deres klessdrakter og tatt med ut. Vi lærte en ganske banal dans, drakk et par øl på det lokale huset og så befolkningen på øya danse. Jeg og Stefan satt og ned og observerte - det var litt av et syn. Bortsett fra akkurat diskotekopplevelsen, var det utrolig lærerikt å se hvordan disse menneskene levde. På vei hjem den kvelden gikk vi sammen med vår "mamma", det var helt svart, stjernehimmelen så klar som jeg
aldri har sett den før og bølgene fra Titicacasjøen. Nydelig kveld.
I dag har vi vært ute og besøkt Uros Island. Flytende øyer ute i Titicacasjøen. På disse flytende øyene bor det mennesker som hele tiden må fylle på med siv for at de ikke skal synke. Enda et spennende, lite samfunn. På hver øy bor det mellom 5-10 familier og husene er også laget av siv.
På vei hjem med båten fikk vi den beste lunsjen på denne turen og vi var veldig glad 😉
Advertisement
Tot: 0.088s; Tpl: 0.012s; cc: 8; qc: 54; dbt: 0.0633s; 1; m:domysql w:travelblog (10.17.0.13); sld: 1;
; mem: 1.1mb
Steinar
non-member comment
Machu Picchu
Koselig å se dere to har det så fint :-) Endelig har dere vært på dette utrolige stedet ! For en opplevelse !!! Alle vi her hjemme følger med :-) God tur videre og fortsett med å ta masse bilder. pappa