Advertisement
Published: August 27th 2008
Edit Blog Post
Dag 71 og 72. Vaskedamen paa Sunny Days kom lopende mot oss da vi var paa vei til frokost, og takket oss nok en gang for maten hun hadde faatt igaar. Ungen hennes hadde elsket den. Det de ikke var klar over var at det var over 20 fedd hvitlok i gryten - saa vi var ikke de eneste som stinket hvitlok idag...
I dag skulle i faa postet premien til Trond. Vi gikk til byen, Ross hadde fortalt at pakker som skulle sendes utenlands maatte kontrolleres (innholdet) for de ble sendt. Det er ikke alltid like lett aa faa sendt ting, postkontoret selger stort sett ikke annet enn frimerker (ikke konvolutter engang). Denne gangen fikk vi ikke sendt premien fordi at fortollings-kontrollorene kun hadde kontordag mandager og onsdager.
Vi spiste italiensk pizza til lunsj, ikke saa langt unna postkontoret. Pizzaene smakte godt, men hadde vaert enda bedre med 1/3 av osten. Det virker ogsaa som om det er ganske vanlig her i sor-amerika aa "halv-steike" pizzaene - osten er som oftest kun akkurat smeltet (mulig de fleste bruker gassovn...).
Vi motte opp paa bussterminalen litt for fire - vi hadde faatt beskjed om at vi skulle mote opp utenfor salgskontoret kl. 16. Da kl. var 16 fikk vi beskjed om at vi ikke trengte aa mote opp for kl. 16.20. Da skulle de se billettene og ha passene vaare (for forberedelse til kontroll underveis paa turen). Bussen kjorte fra terminalen kl. fem.
Da klokken var blitt 18.30 var vi kommet til kontrollstasjonen og alle maatte ut av bussen for aa sjekkes for narkotika e.l. Narko-hunden lop rundt oss alle, og all haandbagasje ble ogsaa sjekket. Da det var Jane sin tur aapnet kontrolloren den ene lommen paa dagstursekken. Han saa noe hvitt papir (hvite servietter, selvfolgelig ubrukt) og ble helt perpleks og smilte blygt, nesten som om de hadde en hemmelighet sammen. Han lukket glidelaasen raskt og spurte bare om hva som var i resten av sekken. Det virket som om han trodde at det var toalettpapir i sekken, og at det ble litt for "privat" aa sjekke.
Tilbake i bussen fikk vi passene vaare tilbake.
Like utenfor Iquique ble bussen stoppet for dokumentasjonskontroll, og ikke lenge etter ble det "servert middag". Det var ris med litt kjott til.
Det ble saa satt paa en film, alle gardinene i bussen ble trukket for og lysene ble slaatt av, slik at vi skulle kunne sove. Litt for kl 24 ble vi vekket. Det var da enda en kontroll. Vi var de siste ut av bussen, og stilte oss dosig opp paa linje. Det var her kontroll av all bagasje, og heldigvis for oss begynte de kontrollen der hvor vi sto.
Vi kom til Chanaral ca kl 08. Der ble vi satt av ved hovedveien, et stykke utenfor "sentrum". Vi hadde sett oss ut et hostell og et hotell (i reisehaandboken) som alternative bosteder, og gikk paa bensinstasjonen for aa sporre om retningen (vi hadde ikke kart over stedet).
Da vi kom fram til hotellet var doren stengt, og det var ingen dorklokke der. Vi gikk litt rundt for aa se om vi kunne finne hostellet. Ogsaa her maatte vi sporre om retningen. Vi ble sendt litt forskjellige retninger, og da vi kom fram til slutt - viste det seg at hostellet var stengt for sesongen.
Paa vei til det forste hotellet hadde vi sett et hotell som var aapent, saa vi gikk derfor tilbake dit. Vi satt fra oss tingene paa hotellet og gikk for aa spise frokost.
Etterpaa gikk vi rundt og kikket oss om i "byen". Den virket som en forlatt by - det var nesten ikke et menneske aa se. Husene virket tomme og det meste var stengt (antageligvis pga at det var sondag). Vi letet etter et sted som kunne selge oss tur til parken, Parque Pan de Azucar, som ligger ca 25 km utenfor byen. Dette viste seg aa vaere vanskelig - alt var stengt.
Over lunsj diskuterte vi litt fram og tilbake hva vi skulle gjore. Og vi bestemte oss for aa ta forste bussen videre til Santiago, siden begge var enige om at vi ikke likte stedet noe saerlig. Etter lunsjen gikk vi derfor for aa kjope billetter, og bussen skulle gaa kl 01 paa natten. Vi gikk tilbake til hotellet, dusjet og provde aa sove noen timer.
I 21-tiden gikk vi paa stedets kinarestaurant, og var de eneste gjestene. Mens vi satt og spiste kom en kar og spurte oss om vi ville til parken - han solgte guidede turer. Han sa at han hadde sett oss utenfor turistinformasjonen (som ogsaa solgte turer) tidligere paa dagen. Hadde han spurt oss da - hadde vi gjerne vaert en dag ekstra, men naa hadde vi allerede kjopt bussbilletter og var klar for aa reise videre.
Advertisement
Tot: 0.137s; Tpl: 0.014s; cc: 11; qc: 53; dbt: 0.0883s; 1; m:domysql w:travelblog (10.17.0.13); sld: 1;
; mem: 1.1mb