En siste hilsen - og noen gode råd

---

Nå som vi er tilbake til norsk høst og våre kontorjobber i offentlig sektor, er det på tide å bare sluttføre bloggen vår. De siste dagene i Rio ble hektiske, for det var så mye som skulle rekkes og så liten tid til å rekke det. Derfor fikk vi ikke skrevet alt vi ville skrive i bloggen. Først kan vi ta en liten oppsummering:

* Sukkertoppen. Den siste kvelden var vi på Sukkertoppen (Pão de Acucar), som på en måte ligger litt "uti" bukta (i motsetning til Corcovado (m/Kristus-statuen) som ligger inni byen). Sukkertoppen gir en fantastisk utsikt inn over Rio de Janeiro. Fordi Rio er full av grønne åser som stikker opp her og der, ser man ikke Ipanema eller Lagoa Rodrigo de Freitas, men man ser Copacabana, tvillingtoppene Dois Irmãos (to brødre) som ligger ved enden av Ipanema, man ser Corcovado, Botafogo, Flamengo, sentrum, Santa Teresa-åsen, to flyplasser m.m. Å være på Sukkertoppen når dagen går over til kveld er et fantastisk skue og veldig romantisk. Sola går ned, og millioner av lys i Rio de Janeiro slås på. Det var litt kjølig og vindfullt da vi var der, noe vi ikke var forberedt på, men ellers var det helt suverent. Siden både Siri og Håvard har en middels alvorlig høydeskrekk, var kabelbanen opp til Sukkertoppen en prøvelse. Den går i to etapper, og idet kabelbanen, som har glassvinduer 360 grader, forlater stasjonen, kommer gjerne litt svimmelhet og kvalme. Bakken forsvinner lenger og lenger ned, og foran seg har man en stupbratt fjellvegg. På vei ned igjen gikk det greiere, dels fordi det var mørkt og ingenting nede på bakken man kunne feste øynene på.

* Churrascaria/Porcão Ipanema: Churrascaria er kort fortalt en fellesbetegnelse på grillmat-buffeene i Brasil. Noen timer før bryllupet ble vi med vår venn Rafael og to venner av ham på et churrascaria ved navn Porcão Ipanema, som går for å være av de beste i Brasil. Billedtavlen i inngangspartiet viste at både Pelé, Maradona, Gisele Bundchen og Ronaldo har spist her (sikkert her Ronaldo feitet seg opp før VM 2006). Maten og restauranten var så overveldende at Siri og Håvard bestemte seg for å spise her også siste kvelden, etter turen til Sukkertoppen. Vi kom inn, ble geleidet av hovmesteren til et bord for to. Tre kelnere kom, én med vinkart, én med tilbehørsmeny, og en annen som bare passet på at vi hadde det OK. Vi bestilte tilbehør (pommes frites og ris), og gikk til buffeten og forsynte oss med salat (Håvard og Siri) og masse førsteklassen sjømat (bare Siri, siden hun ikke spiser kjøtt). Håvard ventet på servitørene, for nå kommer det beste av alt: Man får utdelt en liten pappbrikker hvor den ene siden er grønn og det står "Sim, por favor/Yes Please." Den andre siden er rød, og det står "Não obrigado/no thanks." Så lenge man har den grønne siden opp, kommer servitører med nygrilla steik (storfe, svin, lam, kylling) pluss pølser og biffsnadder. De setter grillspydet på tallerkenen din og skjærer av store biter. Alle har forskjellig type kjøtt, og de kommer med cirka ett minutts mellomrom. Og kjøttet,da...Hvis du tar den beste lammesteiken du har fått i hele ditt liv og ganger med 30 hva angår kvalitet, begynner man å nærme seg. Vi drakk argentinsk rødvin til maten (den argentinske vinen er generelt langt bedre enn den brasilianske). Håvard har ALDRI vært så mett som etter dette måltidet (og dere som har kjent Håvard siden han var liten, vet at han har forspist seg veldig mange ganger).

* To ord om litteratur: Håvard har lest tre fantastiske bøker på turen: "The New York Trilogy" av Paul Auster, "The Holy" av Daniel Quinn og "Hunger" av Knut Hamsun (kjøpte den engelske utgaven av "Sult" på en bruktsjappe i Salvador) med forord av Paul Auster. Begynte også på "By the River Pedra I sat Down and Wept" av Paulo Coelho, men det var en platt affære, så den er ikke fullført ennå og kommer neppe til å bli det.

* De siste timene i Rio: Vi stod opp til en dag som var OK - rent meteorologisk. Siri ville ha to timer med en siste sol-krampetrekning på Copacabana, og dro dit mens Håvard gikk i musikkforretning og så etter gitar. To timer før vi skulle ta taxi kom Håvard på at han måtte poste 13 postkort han hadde skrevet, så hvis noen av dere har fått postkort først i disse dager, skyldes det ikke primært treig postgang fra Sør-Amerika. Så var det tid for å forlate gitarsjappe og postkontor og Copacabana, pakke sekken og praie en taxi til flyplassen. Håvard var sliten, Siri gråt. Taxfree-butikkene på flyplassen var dårlige. Flyturen gikk greit, Siri sov hele tiden, mens Håvard ikke fikk sove hvilket ikke gjorde noe, for hvert sete hadde en liten skjerm hvor man kunne se filmer og spille spill. Håvard så Mission Impossible 3 og en Hitchcock-film, spilte blackjack og sjakk og koste seg. Mellomlandingen i Paris var kjedelig (5 timer uten Euro), og det var helt greit å komme seg hjem til Oslo Øst.

Noen tips og råd tilslutt:
* Brasil er ikke så farlig som Lonely Planet-bøker skal ha det til. Man blir ikke umotivert ranet og skutt av gategutter, slik noen ynder å fremstille det. Bruk bare hue; ta av deg fin-smykket og ikke vift med kameraet ute i gatene. Ikke gå med lommeboka på baklomma. Gå med målrettede steg når du skal på stranda, på butikken eller lignende. Det eneste vi opplevde av ubehageligheter var da to karer prøvde å få tak i innholdet i sidelomma på Håvard sin shorts i Salvador. Det var under en homseparade med enorm trengsel på fortauet (slapp av, det var i SIDELOMMA de prøvde seg, og der var det bare solkrem).
* Spør og verifiser: Det er ikke alltid like god informasjon som blir gitt, mht. bussavganger, tidspunkt for konserter, hvor ting ligger etc. Spør gjerne to-tre ganger for å få bekreftet ting, og spør gjerne forskjellige personer. Hvis mannen i billettluka på busstasjonen, bussjåføren og to av passasjerene gir samme informasjon kan du stole på at det stemmer. Hvis han i luka sier én ting, bussjåføren sier en annen ting og han som samler billettene tror kanskje en tredje ting, er det greit å få verifisert informasjonen. Tabeller og sånt er ikke alltid til å stole på. De forskjellige busselskapene har også forskjellige billettluker på busstasjonene. Om du skal til destinasjon A, så må du først finne ut hvilke busselskap som kjører dit, også gå i riktig luke.
* Kjøp lokalt: Hvis du kan velge mellom å kjøpe maten din på McDonalds eller av en liten lanchonete (gatekjøkken), støtt opp om lanchoneten. Mac'ern og andre store aktører klarer seg uansett, mens de små aktørene ser ut til å sette stor pris på at turistene tar seg en tur innom, fordi de er helt avhengige av å få solgt fra dag til dag (turisme er den største næringen i Rio de Janeiro by, så la det gjerne dryppe på de som traver langs stranden for å selge ting).

Og helt tilslutt noen småting som vi virkelig har hatt nytte av:
* En veske/mappe som er akkurat stor nok til flybilletter, pass, penger og kvitteringer. Virkelig kjekt å ha alt sånt samlet i en liten mappe, så vet man at der er pass og billetter, og så slipper man å lure på om man la boardingpasset i baklomma eller på disken i kaffebaren eller sånt.
* Generelle klær! Den generelle buksa har blitt brukt på gata, i fly og buss, på fin restaurant m.m. Én bukse, man trenger ikke mer på tur i Brasil.
* Men samtidig; drar man til Brasil i vinterhalvåret så må man ta med litt varme klær. Vi trodde at Brasil var Brasil, selv om vi visste det ble "småkjølig" iblant. Det tjukkeste vi hadde med var collegegenser. I São Paulo var det 10 grader og regn da vi dro. Ville du gått ute i collegenser i 10 grader og regn av egen fri vilje i Norge? Ikke det, nei. Da er det ingen vits i å gjøre det i Brasil heller.

Well, turen er over for denne gang. Vi skal tilbake til Brasil, uten tvil. Et fantastisk rikt og mangfoldig land, som vi vil anbefale alle å dra til. Takk for følget til alle som har lest bloggen her!!

Siri og Håvard

---