Advertisement
Published: February 4th 2009
Edit Blog Post
Ciudad del Este har 230.000 innbyggere, og er med det Paraguays nest største. Den skal tjene som base for besøk til Iguazu Falls fra brasiliansk og argentinsk side samt til Itaipu Dam.
Bussterminalen er 3 kilometer utenfor sentrum, men bybuss nr 4 går fra sentrum og ned forbi bussterminalen. Vi besluttet å finne hotell uten å bruke reisehåndbøker, og dessverre havnet vi i et område delvis uten hoteller og delvis med rompriser utenfor vårt budsjett. Da det ikke er spesielt spennende å vandre rundt i en sterkt trafikert by der gatene er fulle av markedsboder med 20 kilo på ryggen i 35 graders varme bestemte vi oss for å ta frem Lonely Planet allikvel. Midt i en hotellklynge på 4 hoteller fant vi et rom til 11 dollar. Dyrt, men akseptabelt i Ciudad del Este. Når du går gatelangs med alle eiendelene dine er du ekstra sårbar skulle det bli robberi.
Ciudad del Este er på mange måter en nedtur i forhold til de øvrige byene i Paraguay vi har vært. Den bærer tydelig preg av kriminalitet og natteuro for en nykommer som har reist litt. Etter å ha forespurt litt i etterkant vises de store klasseskillene tydeligere i
Ciudad del Este. Mye fattigdom fører til mye kriminalitet. Kriminaliteten er heldigvis stort sett lokalisert rundt enkelte kvartaler og rundt slumområdene der det er lett å stikke seg vekk. Derfor er det mulig å unngå de største farene ved å spørre seg litt frem. Det er også tidvis mye security og politi i gatene og foran bilforretninger, banker, etc. Foran en av de store bankene i sentrum står det 5 vakter med pumpehagler, pistoler og 30 cm lange kniver. Det er sikkert noen bak bygget og inni bygget også.
Den første dagen etter at mørket hadde falt på skulle vi spørre oss frem til en japansk restaurant vi ikke fant. Når vi henvendte oss til folk, satte de opp farten istedet for å snakke med oss. En gutt på ca 25 år begynte å løpe. Det er ikke noe koselig at folk er redde.
Det er ikke mange internettkafeer her, det kan vel egentlig sies om hele Paraguay. Linjene er også mange steder trege. Restaurantene er dyrere uten at maten er bedre. Søndag hadde jeg planlagt litt internetting, men hele byen var stengt. Vi fant ut at vi skulle ta det litt rolig på hotellet denne dagen og
ikke gå for mye rundt i en folketom by. Det kan være farlig her.
Ciudad del Este ligger inntil den brasilianske grensen og den brasilianske grensebyen Foz du Iguazu. Noen kilometer bortenfor er grensen til Argentina. Et internasjonalt miljø der Paraguay er kjent for mye grensehandel på svartebørs, samt smugling av dyrere forbruksvarer.
Dagen etter sov jeg for lenge og kom for sent til frokost. Jag hadde sittet utenfor hotellet noen timer kvelden i forveien og snakket med noen paraguyanere. Jeg bruker så mye tid jeg kan til å snakke spansk.
Veien til Iguazu Falls er ikke lett å forstå, fordi det er tre forskjellige land involvert. Hvert enkelt land sender kun ut oversikter over hva som er innenfor landets grenser, og reiselektyren har heller ikke skjønt behovet for en helhetlig oversikt over busser, grensepasseringer og karter.
Da jeg gikk for å ta bussen, kom det ingen buss. Moto ville vente på buss, fordi noen damer på bussholdeplassen mente bussen kom. Han ville ta buss direkte til fossen og ikke stemple på grensene til Paraguay og Brasil, fordi han trodde han måtte betale for brasiliansk visum på grensen.
Jeg ville imidlertid stemple på vanlig måte
uten å ta noen sjanser, så da var det ikke annet å gjøre enn å reise hver for oss. Jeg tok taxi ned til den brasilianske grensen, fikk to stempler, og undersøkte hvorvidt det var busser fra Brasil til Iguazu Falls på en søndag. Byen Foz du Iguazu ligger noen kilometer fra grensen, og jeg fikk oppgitt at det ikke var bussforbindelse dit. Da tok jeg likegodt taxien til byen Foz de Iguazu. Når jeg kom dit hadde jeg allerede en avtale med taxisjåforen om at vi dro helt til fossen.
Iguazu Falls, eller Foz de Iguazu Parque Nacional, som det heter på brasiliansk, er et enormt område på begge sider av grensen. Det er mye panoramautsikt, og du kommer ikke
inntil fossen uten at det blåser ganske kraftig. Det gjorde det ikke denne søndagen. Fossen er selvfølgelig omgitt av en fantastisk vegetasjon. Imidlertid føler du at du kommer nærmere i Victoria Falls eller Angel Falls, der er naturen mer dramatisk og vill.
Det er mulig å ta båttur på elven under fossene. Båtene kjører ikke opp til hovedfossene, men passasjerene får seg en skikkelig dukkert i noen mindre bifall. Jeg tok ikke båt, fordi den ble dessverre
for dyr. Den kostet 60 dollar.
Etter en lang dag med over 35 grader skal jeg slappe av utenfor hotellet sammen med noen paraguyanere med grillet streetfood og Brahma. Paraguyanerne sier Brahma er paraguyansk, men jeg trodde det er brasiliansk. Jeg velger å fortsatt tro det. I dag må jeg tidlig til sengs, for morgendagen blir vel enda lengre.
Advertisement
Tot: 0.301s; Tpl: 0.045s; cc: 7; qc: 53; dbt: 0.0726s; 1; m:domysql w:travelblog (10.17.0.13); sld: 1;
; mem: 1.1mb