Advertisement
Published: February 9th 2020
Salinas Grandes Etter noen timers kjøring gjennom vakkert fjellterreng fra Humahuaca, kom vi fram til saltsletta. For å komme ut på saltflaten, kan du enten kjøre med en guidebil eller få en guide til å kjøre din egen bil. Vi valgte det siste. Denne saltørkenen er dannet av vulkaner, i motsetning til Salar de Uyuni i Bolivia, som er havbunn. Det var en spesiell opplevelse og flott å komme ut på saltflaten. Enkelte steder dannes det hull/små råker fordi det kommer opp vann fra bunnen under saltet. Godt å ha en kjentmann som visste hvor hullene var!
Parque Nacional Calilegua Fra Salinas Grandes kjørte vi til en liten by som heter Calilegua. Hensikten var å besøke nasjonalparken med samme navn, som er en subtropisk regnskog. Den går fra 550 moh og opp til 1500 moh. Det er tett vegetasjon, og selv om parken er hjem for 60 %!a(MISSING)v landets fugler og ⅓ av pattedyrene, er de ikke lette å se. 200 ulike treslag skal det også være her. For å oppleve regnskogen, må du ut å gå. Det er flere godt merkede turstier på ulike høydemetre og ulike vanskelighetsgrader. Trærne og alle snylteplantene på dem, var imponerende.
Grenene hang utover den smale vegen. Vi kjørte opp til en liten, hyggelig landsby som heter San Francisco.
Vi overnattet på hostal Benitez i Calilegua. E-postadressen er: benitezhosteria@gmail.com. Helt greit hostal, men selve byen var uinteressant. Vi fant en butikk, men ikke noe spisested. Med en tropisk regnskog som nabo, var det varmt og klamt. Godt og helt nødvendig med aircondition.
Etter to netter her, satte vi kursen mot høyereliggende landskap og gruvebyen San Antonios de los Cobres på nesten 3800 m høyde, men først en tur innom Salta for å kjøpe togbilletter.
San Antonio de los Cobres og turisttoget «Tren a las Nubes» (Toget til skyene) Fra Salta kjørte vi gjennom et vakkert dalføre og mange svinger, opp til San Antonio de los Cobres på 3750 moh. Dette er en nitrist, forblåst og støvete gruveby. Vi sjekket inn på Hostal Sumaq Samay
https://www.facebook.com/sumaq.samay. Dette er et enkelt overnattingssted, men helt greit. Vi hadde et knøttlite rom med et bad på størrelse med et dusjkabinett. Sengene var gode med et utall varme tepper. Det er kalde netter i denne høyden. Når sola skinner, blir det godt og varmt på dagtid. Målet med turen hit, var togturen
«Tren a las Nubes» (Toget til skyene), et turisttog som kjører 25 km mot grensen til Chile. Toget kjører opp til ei spinkel stålbru over en dyp ravine. Etter å ha kjørt sakte over brua, snur toget. Vel over igjen, stopper det i 30 minutter slik at du får tatt bilder, kjøpt tortillas eller diverse salgsvarer. Var det verdt turen? Tja, det var jo flott, men kanskje har vi blitt for blaserte. Tidligere på turen har vi sett mye mer spektakulær natur og i Myanmar var vi på en togtur med ei flottere bru enn denne. Vi synes også at prisen (450 kr pr. person) var vel drøy. Det var jo ikke lange turen.
Vi kjørte som sagt bil opp til San Antonios de los Cobres, hvor togturen starter. Dette i motsetning til det de aller fleste gjør. De kjøper ei pakke som starter med buss fra Salta grytidlig på morgenen for å nå toget klokka 12:00. Bussen kommer tilbake til Salta seint på kvelden. Det kom 7 store busser. Vi var veldig fornøyde med å slippe å være med på en slik buss. Med bil er vi vår egen herre og kan stoppe og fotografere som vi vil.
Advertisement
Tot: 0.136s; Tpl: 0.014s; cc: 12; qc: 47; dbt: 0.0526s; 1; m:domysql w:travelblog (10.17.0.13); sld: 1;
; mem: 1.1mb
