jente road trip til byron bay og nimbin

---

fredag morgen er jeg så dom og går på do rundt 8 på morgenkvisten, det skulle jeg aldri ha gjort. da våkna sandra, drømmen om og endelig sove litt lenge gikk i knas.. kom meg opp og mekka pannekaker. etter di var vel fordøyd, fant vi ut at i dag var degen for en jente road trip, og sånn blei det. camilla, sandra og meg kom oss i bilen og satte kursen mot byron bay. uten musikk og bare nyhetskanaler på radion, blei det en litt lang men koslig tur. da vi svingte inn til byron skjønte vi att her var det liv, er nemelig en kjempe festival på gang der nå. vi parkerte bilen i en fart, og satt kursen mot stranden. på veien gikk vi forbi samtlige barer som var stappfulle av fest klere ungdom på vår alder. vi kjente øl-tørsen kom snikende inn over oss. så vi bestemte oss for og ta oss en øl på en bar for og kanskje få noen nye venner! tingen i australia er at du må ha ett eget +18 kort for og komme inn på utesteder. og dum som jeg er til tider hadde jeg selvfølgelig glemt det, vi blei vinka av gårde, der fikk vi ikke lov til og komme inn. sandra og camilla blei kjempe muggne, noe jeg skjønner for så vidt!

vi satte kursen mot bilen igjen, etter bare 30 min i baron bay, bar turen videre til hippi lansbyen nimbin. i og med at dette skulle være en ekte road trip hadde vi ikke med oss noe kart, noe vi angra bittert på etter på. det finnes mange veier til nimbin, vi tok selvfølgelig den lengste, den med værst vei og den der det ikke er hjelp og få eller bensinstasjoner på mils omkrets og heller ikke mobildekkning. veien gikk gjennom smalle dårlige veier midt i regnskogen av australia! på veien møtte vi på hinder som bittesmå broer som gikk i ett med bakken omtrent, så vannet fossa over. døde dyr i veinen, og noen forlatte campingvogner med skummle halv nakene menn i. håpet var i ferd med og renne ut etter 2 og en halv time i den tjukkeste skog, da kom endelig ett lite skilt fram der det sto 2 mil til nimbin. sandra gassa på, jeg tror ho glemte i all gledesrusen at bilen hennes er ikke så høy som king vanen eller andre go biler. for ho nærmest hoppe av gårde fra det ene hullet til den andre kulen.. langt om lenge og lengre enn langt var vi endelig der! og det var så vært strevet! nimbin er på størelse av hovden sentrum, med en smal hovedgate. bob marley blir dyrka som en gud og hasjplantene som vendundre medesinen. på veien nedover gata møter vi på smatlige gamle hippier med buskete hår, slafsettte tøy og jointen i munne.
nimbin er en selvforsynt by som er "isolert" fra resten av omverden. alle produktene de har, er lagd av mariuana planten, noe di ikke var redde for og vise! vi kjøpt hårmaske av en gammel hippi dame, som sa at håret, nei det vaska ho aldri. vi kjøpe noen postkort og andre småting, før vi satt kursen hjemmover. den blei og veldig lang, kjørte jo feil ett par ganger. da vi endelig svingte inn i norseman court var det en veldig sliten gjeng som steg inn, tok ikke lange tiden før alle lå og purka i hver sin seng..

---