Frisk frosk

---

24. mars

İkke bare er sykkelturister en egen rase, som blir lett utilpass når de har begge beina på jorda. Som i alle små menigheter, finnes det utallige undergrupper. Vi er vel ganske gjennomsnittlige. Vi reiser ikke spesielt lett med våre ca 25 kg mer eller mindre nyttig bagasje. Vi har heller ikke brent alle bruer hjemme, men har et ganske definert mål om å tilbakelegge en passe lang strekning i løpet av et overskuelig tidsrom. Og siden vi har et snev av sykkeldilla i våre hverdagsliv, tar vi oss råd til en del spesialisert sykkeltøy og turutstyr. Så har vi de som sløyfer telt og sovepose og fra tid til annen bruker et par uker i Provence, Nord-İtalia eller andre sykkelvennlige områder. En tredje og helt annerledes kategori er Sykkelturistene med stor S. På vei fra Safranbolu til Bartın møtte vi en av dem.

Da vi nettopp hadde kravlet oss opp over et lite fjellpass på drøyt 1000 moh, og akkurat hadde tatt fram kameraet fordi vi hadde dukket ned i et flott kulturlandskap, oppdaget vi en fyr som sakte tråkket seg opp mot oss. Tempoet var forståelig, siden sykkelen så ut til å ha like mye oppakning over forhjulet som vi har bak på hver av våre farkoster. Bak på sykkelen var det et par digre, fullstappede, hjemmesydde vesker av teltduk, og oppå der var det henslengt et par bagger slik at toppen av lasset nærmet seg halvannen meter over bakken. İ tilfelle regn var det stroppet fast et par presenninger helt bakerst, og på styrbord side satt co-piloten Kermit fra the Muppet Show. Et sted midt på satt Ken, en smørblid canadier på vei fra Japan til... tja? Det var visst ikke så nøye, bare det var varmere enn her. Planen var å krysse Tyrkia i sørøstlig retning, komme seg gjennom Midt østen og krysse Afrika fra øst til vest. Ken hadde et behagelig avslappet forhold til det meste, og var hverken synlig opptatt av utstyr (utover en dyp mistillit til Kenda-dekk), praktisk sykkeltøy eller tid. Men der vi var småfornøyde over våre sporadiske fjelloverganger på 1000 høydemeter eller så, kunne han sette oss grundig på plass. Han hadde vært på 5300 meter Tibet - i desember. Forståelig nok anbefalte han det ikke...

Etter en halvtimes erfaringsutveksling, rullet vi videre mot våre ulike destinasjoner. God reise!


SHORT ENGLISH VERSION:
On our way from Safranbolu to Bartın we met the Canadian Ken and his co-pilot Kermit The Frog. We estimate they had a total weight of ca 140-150 kg, whereas Ken himself represented less than half of this.

Ken was on his way to warmer places (Syria and so on), and could tell stories of bicycling in Tibet in December that really made our trip around the Black Sea sound like a walk in the park with Granny in a wheelchair.

İf you read this Ken, good luck further on with your trip!

---

Photos

To menn og en grønn frosk
(Frosken til venstre i bildet.)