Advertisement
Published: April 30th 2007
Edit Blog Post
På vei inn i Kherson oppdaget vi en lokal sykkelbutikk (merkebutikk for Fuji-sykler!). Siden Kvines tyrkiske bakhjul hadde utviklet en lei sleng i løpet av dagen, svingte vi innom. Mekanikeren Andrej fikset både hjulet og et slapt styrelager på stedet, og vi fortsatte innover mot sentrum. Men nå skulle også Svine erfare at "eit bakhjul kan'kje vara evig". Hjulet hadde tydelige symptomer på et i utgangspunktet uskyldig sleng.
Vi fant oss et hotell ved havna, og Svine kastet seg på sykkelen og råsyklet tilbake til butikken der Kvine hadde fått hjulet sitt overhalt. Han rakk fram til sjappa litt før stengetid, men mekanikeren hadde ikke tid til å ta det med en gang. Derimot var det en vennlig og engelskkyndig ukrainer ved navn Roman der, som hjalp til med å gjøre en avtale om å få hjulet overhalt klokka 12 neste dag - selv om butikken egentlig var stengt på mandager.
Neste dag trillet så Svine tilbake til sjappa litt før avtalt tid. Men der var det faretruende lite liv å skue i det lette regnet. Det var i utgangspunktet ikke annet å gjøre enn å vente, siden gode sykkelmekanikere ikke er lette å finne her. Etter 20 minutter kom Roman, vår venn fra i går, syklende på sin nye fulldemper. Som i går var han ulastelig antrukket i hvit skjorte, dressbukse og skinnjakke. Siden sykkelen var uten skjermer, var Svine litt bekymret for hvor lenge klærne skulle holde seg like plettfrie.
Roman ble ganske betuttet over at avtalen han hadde vært med å stelle istand, ikke hadde festet seg like godt i mekanikerens hukommelse, og ville gjerne bøte skaden. Dermed ba han turisten bli med til en annen sykkelsjappe, og de trillet ut gjennom et industriområde til et lite murbygg der noen hadde malt "Shimano" på endeveggen. Ellers var det lite tegn til liv, men en plakat som sa at butikken åpnet klokka 14, altså halvannen time senere. Svine prøvde å si at han gjerne kunne komme tilbake seinere, og at Roman kunne få gå tilbake til sitt. Men det var ikke bra nok, og Roman ba Svine følge med hjem til mekanikeren fra den første butikken. Ingen avslag hjalp, men han aksepterte å byttelåne sykler. Tursykkelen Vilma har nemlig gode skjermer og er mer dressbuksekompatibel enn Romans tøffe tohjuling.
Etter et kvarters sykling inn i et av byens forstadsområder med høye og anonyme østblokker, snudde Roman seg og innrømte at han hadde syklet seg bort. Han ga seg ikke helt, men ropte "Andrej!" litt på måfå utenfor et par oppganger, uten resultat. Plan C viste seg å være å sykle hjem til en annen mekaniker, og der var Roman i hvertfall sikker på hvilken oppgang mannen bodde i. Han forsvant opp, men kom ned med uforrettet sak. Fyren var på en sykkelmesse i en annen by.
Da hadde den velmenende Roman brukt tre kvarter på lose turisten gjennom de Khersonske forsteder, og Svine fikk forsikret han om at han skulle klare å finne brakka med Shimano-logoen på egen hånd. Han dro dit, og døra var nå åpen, men noe virket merkelig. Lokalet lignet på et hvilket som helst sykkelverksted. Det var fullt av sykkelrammer pertentlig opphengt på veggene, og en glassdisk med dyre duppeditter til ymse formål. Men en ingrediens manglet: eieren med møkkete overall og en betryggende aura av erfaring og praktisk sans. Derimot var det par gutter som puslet rundt og så ut til at de også ventet. "Han dukker vel opp snart", tenkte Svine, og ga seg til å se nærmere på hjulet. Det viste seg at utover den lille skjevheten i hjulet, var det mer å bekymre seg over: ved tre eikefester hadde det dukket opp sprekker i lengderetningen. Det er et varsel på en eneste ting, og det er investering i ny felg.
Lei av å vente, spurte Svine en av de to gutta om de visste hvor det ble av den forsvunne mekanikeren. De var ikke spesielt engelsktalende, men ringte til en eller annen og rakte telefonen til turisten. En behagelig stemme forhørte seg om problemet, og lovte å komme. Endelig en voksen, tenkte den fordomsfulle turist. Men etter fem minutter kom det en Golf inn på tunet, og 4 gutter i tjueårsalderen veltet ut og hilste. Det viste seg at dette var gjengen som drev verkstedet: noen studenter som driver triksesykling på fritida, og har fått midler av foreldrene til å starte et verksted på hobbybasis. Og joda, de kunne da bygge opp et nytt hjul med det gamle navet.
Litt skeptisk gikk Svine med på å legge hjulet i hendene deres, og satte seg til å vente. Motet sank betraktelig da den ene fyren som satte i gang med å demontere hjulet, ikke visste hvordan han skulle fjerne frikransen... Svine måtte vise ham teknikken, og fryktet det verste. Hjulbygging er det mest presisjonskrevende innenfor sykkelmekkingens verden, og er ikke det første man lærer! Humøret steg betraktelig da en annen av karene tok over da hjulet var plukket fra hverandre. Nærmere inspeksjon av felgen viste at i tillegg til de utvendige sprekkene, hadde innerveggen et snev av den samme syken som ga Kvine problemer i Tyrkia: en langsgående sprekk på 8 cm. En time senere var hjulet bygget opp igjen, og har ihvertfall tålt 30 mil fram til dette skrives. Pris: 120 kroner, komplett med arbeid og felg av ukjent kvalitet... (samt at gutta krevde å få rive av et reklameklistremerke fra konkurrenten, Fujibutikken som hadde glemt avtalen)
Advertisement
Tot: 0.114s; Tpl: 0.013s; cc: 12; qc: 59; dbt: 0.0755s; 1; m:domysql w:travelblog (10.17.0.13); sld: 1;
; mem: 1.2mb