Med harelabb gjennom Romania

---

Etter to harde dager fortjente vi å slappe litt av, og gnagde oss bare fem mil videre neste dag, til industribyen Slobozia. En by som vi vil huske for utflytende sentrum og sitt labre utvalg i billige hotell og spisesteder. Veien videre neste dag bragte oss ca ni mil over den paddeflate Donausletta til Braila, administrasjonssentrum for fylket av samme navn. Her la vi inn en hviledag, som ble brukt til å rusle rundt i byen og få tak på sentrum. Dette er ikke nødvendigvis en enkel oppgave i byene som har hatt kraftig vekst under Ceausescu - man kan si mye stygt om regimet hans, og byplanlegging var heller ikke blant lyspunktene.

Siste dag i Romania ble overraskende tungvint. I teorien skulle vi sykle ca 15 km for å nå Galati, og 12 til for å vinke farvel til EU. Men tilliten til veikart synker for hver dag, og det viste seg å være bortimot tre mil til byen. Vi slet ganske mye med å finne sentrum - og et brukbart spisested. Men når vi først var inne, skulle det vise seg å ta enda lenger tid å finne veien ut. Spesielt når vi var så kravstore at vi ville ta den ene veien som leder til Moldova. Kanskje rumenerne ikke er så opptatte av nabolandet i øst, for svarene vi fikk var stort sett ganske diffuse. Pussigst var det når vi til slutt stod på et gatehjørne der en av fire veier leder rett fram til grensa, og de vi spurte ikke ante hvordan vi kunne komme oss dit. Men da hadde vi en så sterk mistanke at vi fulgte instinkt og kompass, og stod på grensa etter en liten halvtime.

---

Photos

Sykkelvoktere
Utenfor hotellet i Braila ble sykler og bagsje voktet av profesjonelle vokterhunder

Rumensk dans nr 5
utført av vår egen sykkelvokter

Vokterhund nr 2
vurderer om syklistene skal få lov til å ta med seg sykler og bagasje uten å ofre en eneste pølsesnabb.

Lunsjpauseku
i flatt rumensk landskap.