Advertisement
Published: August 1st 2008
Edit Blog Post
Bro
Dagens bro-bilde er av den litt abstrakte varianten :) I dag var det klart for den første av to ”bildager”. Vi var derfor på vei ut av teltet allerede klokken halv ni, hvilket selvfølgelig var alt for sent sammenlignet med våre camping-kollegaer som da for lengst var i gang med å pakke på bilen.
Vi koste oss imidlertid med både brødmaten og kaffen før vi gikk i gang med pakkingen. Det har vi jo gjort noen ganger før også, så det gikk rimelig på skinner. Deretter satte Jan Sølve seg bak rattet, og turen gikk til nærmeste Statoil-stasjon. Etter at kaffekoppene var fylt opp ble kursen satt rett sørover langs E6’en.
I og med vi nå kjørte sørover, betydde det også at vi passerte polarsirkelen en gang til. På Saltfjellet var det laget et eget polarsikrel-senter, det vil si et turisthøl uten like. Men vi har jo vært så lenge på ferie nå at også regnet oss som turister, og derfor valgte også vi å stoppe der. Det var ikke stort å se på, så etter 5 minutter satte vi oss i bilen igjen.
Vi nærmest oss nå Mo i Rana, der vi tok nok en Statoil-stopp. Bilen ga da beskjed om at det var på tide
Polarsirkelen
Slik ser det ut om man passerer polarsirkelen langs E6 å fylle på olje, men siden jeg i bagasjerommet hadde liggede en liter olje som jeg fikk da jeg overtok bilen var det kjapt fikset.
Vi handlet også litt mat i Mo, og på vei videre begynte vi å kikke etter rasteplassser langs veien. Det skulle vise seg å ikke bli så lett, til tross for at NAF-boka hadde markert flere plasser langs ruta vår. De to første rasteplassene fant vi ikke, men til slutt kom vi over en annen plass, som derimot ikke var markert i boka. Her ble lunsjen inntatt, og etter at vi hadde byttet om på å være sjåfør var det ut på vegen igjen.
På den siste delen ned mot Trondheim skjedde det igrunn ingenting som er verdt å berette. Vi begynte å nærme oss Trondheim i 20-tiden, og etter ca. 10 timers kjøring følte vi at det begynte å bli på tide å finne en campingplass. Vi diskuterte såvidt om vi skulle stoppe før eller etter Trondheim, og etter en kjapp sjefsavgjørelse tok vi av rett før byen. Her hadde vi sett oss ut en campingplass som het Storsand Gård camping. Denne ligger like ved sjøen, og har derfor ganske mange ”fastboende”
Polarsirkelen
Å bygge varder er tydeligvis spesielt populært rundt polarsirkelen gjester. Det gjør at man får et litt spesielt miljø i forhold til en del av de andre plassene vi har ligget på. Vi fant oss en flott teltplass helt nede ved sjøen, rett nedenfor etasjene med fastboende. Det er nemlig slik at de fastboende bor i etasjer oppover en skrå-slette med utsikt mot sjøen.
Vi trodde først de som lå nærmest sjøen var de med høyest ansiennitet, men etter å ha studert antropologien her litt nærmere, har vi kommet til at de med høyest ansiennitet nok bor øverst (slik at de får best utsikt, og i tillegg kan se ned på de som bor under). Som dere kanskje har lest om i aviser og sånn, er det slik at de som har campingvognene stående fast på en camping, lager mer eller mindre faste installasjoner rundt vognene. Det startet med ”fortelt” av tre, men har etterhvert utviklet seg til terasser, partytelt, hekker, blomster og så videre. Og det var liten tvil om at de som bodde øverst hadde lagt mest tid og ikke minst penger i dette. Faktisk så mye at han som bor nest øverst har byttet ut registrerings-skiltet på campingvogna med et skilt der det står ”Costa
’noc”. Noe som åpenbart har inspirert naboen nedenfor til også å bytte ut skiltet sitt. Der sto det nå ”Costa ’mer”.
Når det gjelder vurderingen av plassen, får den toppscore for beliggenheten. Eirik vil nok gi trekk for ”mye folk”, mens Jan Sølve foråvidt er enig i dette, men mener allikvel at ”a room with a view” oppveier alle naboene man får på så populære plasser. Gressletten vi legger på er også veldig rett og fin.
Dusj og doer var rene, men bortsett fra det ikke stort å skryte av dessverre. Faktisk tror jeg du ville vunnet kostymekonkurransen på et 50-talls party om du hadde kommet utkledd som doene her.
Resepsjonisten ble betjent av en eldre dame, som var veldig smilende og hyggelig. Det må imidlertid gis trekk for at dette er dyreste campingplassen vi har ligget på til nå.
Vi ender på karakteren ”9” for Storsand Gård Camping.
Etter å ha laget mat, tatt noen bilder, tatt oppvasken og pusset tenna, var det tid for oppdatering av bloggen før senga kalte. I morgen er det ”hjem, kjære hjem”!
Advertisement
Tot: 0.246s; Tpl: 0.011s; cc: 9; qc: 45; dbt: 0.0704s; 1; m:domysql w:travelblog (10.17.0.13); sld: 1;
; mem: 1.1mb