Vill i Villach

---

På vår rundreise gjennom spennende östeuropeiske byer er vi nå i vakre Villach i Kärnten, sör i Österrike. Dette er en liten by med rundt 60.000 innbyggere og minst like mange ulike typer ölbrikker for det lokale brygget, Villacher Bier.
Men vent, tenker du nå, hvorfor Villach? Jo, hör her. Etter noen timer, en lunsj og et deilig parkbesök i Wien satte vi oss på toget og rettet snuten mot Kärnten. Vi tok förste og beste kupé vi så, og havnet derfor i kupé med en dame med revmatisme, mannestemme, ingen hake og antydninger til tourettes. Alt på en gang. Hun hadde med seg sin datter. En smule pinlig ble det en del ganger, men da var det bare å fölge med på landskapet utenfor vinduet. Og i Österrike er det virkelig noe å sperre opp öynene for. Bratte fjellsider og dype daler, lange vinranker og borger på fjelltoppene. Alt som manglet var en blondine med fletter og en skokk med barn som sprang nedover fjellsidene med skrekk i blikket og ropte at the hills are alive!
Om kvelden kom vi frem til Villach og ble mottatt av Johanna, som er en gammel klassekompis av Sigrid og Annika fra Stockholm. Hun fant lykken med en Villacher ved navn Aram i Los Angeles, og flyttet med ham tilbake til Villach for å puste liv i bandet deres, Inina Gap (det var dagens reklame). Vi ble tatt med til deres studio med én gang, der det var bursdagsfest for keyboardisten i bandet. Der fikk vi treffe lokal ungdom, smake det ovennevnte lokale brygget og höre lokal musikk (nei, ikke jodling, men Inina Gap). Vi ble også innfört i alle intriger og forviklinger som finnes i byen. Det vil si, alle intrigene og forviklingene i livet til gitaristen i bandet. Det er ham alle jentene er forelska i og knives om. I tillegg ble jeg også innfört i hvordan det går med hele gamleklassen i Stockholm, en klasse full av vordende megastjerner, eller i hvert fall mennesker som tror de er vordende megastjerner.
Villach er som sagt lite, og det er ikke mye man kan gjöre her. Derfor lager de lokale til fester her. Sånn cirka hver andre helg er det stor fest i byen, da samles alle i sentrum for å drikke seg canacas og danse polka. Vi bommet akkurat på Kirchtag, kirkedagen, som ble feiret med brask og bram og gul suppe. Vi har sjekket ut landskapet rundtom, som er ganske vakkert, og badet i en blå lagune. I tillegg har vi prövd ut flere Gasthaus, altså gjestehus, i byen. Dem er det mange av. De serverer de samme lokale delikatessene, lokal öl og radler og almdudler, schnitzler, pölser og Kasnudeln. Og så er det fem kinarestauranter og noen pizzeria. Og alle har samme innredning, over alt er det benker og massive trebord, og veggene innvendig er alltid av tömmer, selv om det er et murhus. Her er det altså snakk om å kjöre den österrikske linja fullt ut. Gi meg et par lärbukser og en tirolerhatt, så skal jeg sprette opp på bordet og jodle i vei.

I morgen skal endelig Balkaneventyret begynne. Vi starter i Ljubljana i Slovenia, en by vi har umåtelig stor forventning til. Og vi blir nok ikke skuffa. Fölg med!

---