Advertisement
Published: March 2nd 2009
Edit Blog Post
Utila
Flott fly fra 70tallet! Hola amigos!! 😊
No begynner vi for alvor aa kjenne paa at vi haar daarlig tid, saa vi reiser som nokre galningar. Men til tross for at vi har vore mykje paa farten sidan sist, saa har vi ogsaa faatt sett mykje syns vi!
Turen fraa Utila gikk finfint. Det var litt hardt aa komme seg opp kl.5 etter ein fuktig kveld, men dokke veit: Helt om natta, helt om dagen! Saa her var det berre aa hive seg opp og komme seg ut til taxien. Det var forresten fest for ein gjeng med nye instruktoerar paa ein plass som heiter Treetanic den kvelden vi var ute, saa det var stappfullt med folk, kjempestemning og berre velstand. Artig! 😊
Flya vi reiste med Utila - La Ceiba og La Ceiba - Tegucigalpa var ikkje av den store, fancy typen. Personlig saag eg litt moerkt paa heile greia. Piloten satt med vinduet ope, bagasjeluka var festa med berre nokre klipsklemmer og ja.... I det heile tatt. Daa det begynte aa dryppe vatn paa meg og eg saag at eit hol var tetta med ein tyggis, saa bestemte eg meg for aa berre folde henda og la det staa til.
Utila
Legg merke til vinduet i cocpiten som staar opent! Og det funka! Turane gikk straalande og vi var framme paa null komma niks. Veldig glade vi tok fly, saa vi fikk spart litt tid.
I Tegucigalpa tok vi buss til Managua kl.14. Foer den tid vasa vi litt rundt i byen, aat lunch, var paa nettet og saant. Og Arild fekk seg ein haarklipp! Han svergar paa han aldri meir skal klippe seg hos frisoer i Honduras. Pluss at han driv og masar paa at eg skal leite fram papirsaksa mi og fikse haaret hans. Han meinar med andre ord at det ikkje kan bli verre enn det er no. Men eg syns han vart fiiiiiin!!! 😊
Bussturen var atter ein gong King Quality, men denne gongen maatte vi bytte buss undervegs (vente ei evighet) pluss at det var mykje styr paa grensa. Men som vanlig ordna alt seg! Vel framme i Managua tok vi taxi til eit hostell ilag med svensken Peter. Det er ikkje noko saerlig aa vase rundt i hovudstadane etter at det er blitt moerkt. Til og med aa ta taxi kan foelast ganske utrygt.... Og fattigdommen i Nicaragua merka vi allereide samme kveld, i forhold til veldig mange uteliggarar og mange som tigga.
La Ceiba
Ombordstignigngskort, alla saann som ein faar paa folkestad-volda ferga. Trur det er det nest fattigaste landet i den vestlige verden, med 48%!s(MISSING)om lever under fattigdomsgrensa. Uansett kor ein er saa kjem det ungar til deg som enten berre tiggar eller eventuelt forsoekar aa tene ein slant ved aa selge noko skrap, opptre osv. Vanskelig aa seie nei til dei store, brune daadyrauga....
Vi budde paa ein halvshabby plass den natta. Som vi har opplevd mange gongar no, hadde det WC og dusj inne paa sjoelve rommet, utan doer som skil. Og kloakklukta i rommet var ikkje enkel aa oversjaa til tross for at vi var veldig veldig troette. Peter var litt heldigare, som fikk eit knoettlite singelrom utan bad. Men vi sovna til slutt! 😊
Morgonen etter tok vi microbuss til Grenada, mens svensken reiste til Leon.
Grenada var ein vakker by! Den er i kolonialsk stil og har eit visst turistpreg. Men vi saag eigentleg ikkje saa mange turistar som forventa. Var lite folk generelt. Ikkje Antiguanivaa, som vi hadde trudd paa foerehand. I Granada budde vi paa eit stort og sosialt hostell som heiter "The Bearded Monkey Hostel". Der skjer det visst noko heile tida, med restaurant, filmar kvar kveld osv. Ellers berre traska vi
rundt i den fine byen og kika. Har desverre lite bilder aa vise til, pga fulle minnekort. Og vi fikk ikkje tak i nytt... Men fraa no av blir det andre bollar! Vi aat forresten tidenes beste salatar paa tidenes kulaste plass i Granada. Skikkelig trivelig plass med kjempegod atmosfaere, og nyyyydelig mat! YUM!
Fraa Granada reiste vi vidare til San Juan Del Sur, som ligg ved kysten. Vart nokre kyllingbussar, og tok vel berre eitpar timar til sammen. Vi er forresten innmari imponert over kollektivtransportsystemet generelt i heile Mellom-Amerika. Ofte er det ikkje klokkeslett, men "koeyr naar bussen er full" som er regelen. Og uansett kor vi er, saa er det aldri noko problem aa komme seg paa rett buss. Du blir headhunta av folk som gaular ut dei ulike destinasjonane, skubba i retning bussen og sekken forsvinn opp paa taket. Saa er det berre aa sette seg inn og vente til bussen gaar, noko som sjeldan er saerlig lenge. Og ventetida blir korta ned med ymse innslag av selgarar som kjem inn paa bussen, med alt fraa mat og drikke, til kalkulatorar, sokkar, kjoekkenhandkle, tannkostar osv. Ein kan faktisk faa tak i alt hjertet begjaerar inne paa
Tegucigalpa
Fryktelig skeptisk her! desse kyllingbussane. Personlig er eg veldig glad i mykje av maten dei kjem med. 5 kr for noko frityrsteikt, fyllte greier som er kjempegode. Me like.
I San Juan Del Sur traska vi mot det foerste og beste hostellet, fikk oss rom der (atter en gang med WC og dusj I sjoelve rommet - utan odoeren denne gongen) og var fornoegde med det. Kjempefin strand og koselig plass. Sola skein fraa skyfri himmel, men desverre var det mykje vind. Saa det vart meir stress enn kos aa ligge paa stranda pga sand i alle mulige kroppsopningar. Eg finn fortsatt sandkorn i oeyret naar eg brukar Q-tips. Saa det ga vi opp ganske fort. Istaden gikk dagen og kvelden med til rom og cola, solnedgang, god middag og oel ute. Veldig koselig! 😊
Vi feira 2 mnd paa tur med marokkansk spicy kylling og grillspyd + sangria. 2 mnd har jammen gaatt fort!! Vi naermar oss stygt aa vere komt halvvegs no.
Nei, no gidde eg rett og slett ikkje aa skrive meir. Eg sit paa ein slags barkrakk med PC'en altfor langt oppe, saa det er veldig ubehagelig. Rett og slett.
Vi er forresten i Puerto
Tegucigalpa
Nydelig frisyre! Sleika godt til sides. Viejo de Talamanca i Costa Rica no. Meir om det neste gong!! Hej daa! 😊
Advertisement
Tot: 0.117s; Tpl: 0.012s; cc: 10; qc: 52; dbt: 0.058s; 1; m:domysql w:travelblog (10.17.0.13); sld: 1;
; mem: 1.2mb
Lisbet
non-member comment
This mail is dedicated to Arild: OHHHH MYYY GAAAD. How YOU doing?